Hver dag deler vi en favoritt eller en favoritt med deg. I dag tar jeg deg med til 1986 med Sandra Kim (BELGIA) som vant konkurransen det året.

En frydefull og frisk, upretensiøs sang fremført energisk i mangel av feilfri vokal nøyaktighet, men jeg hadde slett ikke sett for meg at den kunne vinne konkurransen.

Jeg skal ikke gå tilbake til kontroversen om alderen hennes, for helt ærlig, jeg ville aldri ha gjettet at hun bare var tretten. På den annen side, og jeg vet ikke om jeg er den eneste som har blitt preget av dette aspektet, er det frisyren hennes: Jeg fant ut at hun så mye ut som en viss monegaskisk prinsesse som sang samme år med enorm suksess “Orkan”. Fra denne detaljen sa jeg til meg selv at det kanskje ville bringe ham flaks, og det gjorde det, langt utover det jeg hadde trodd. Når vi kommer tilbake til sangen, var den langt fra perfekt når det gjelder tolkning: noen ganger måtte jeg til og med prøve to ganger for å forstå hva hun sang, og faktisk fordi det er meningen med teksten til sangen som gjorde den vellykket. Sandra gir oss en livsleksjon, hennes optimisme er smittende og hennes beskjedenhet får oss til å tenke på måten vi lever våre daglige liv på.

Dette er grunnen til at jeg i årenes løp ikke bare er overbevist om at seieren ikke var uberettiget, men mer prosaisk var jeg glad for at Belgia vant Eurovision-konkurransen for første gang.

Nå er det opp til deg å fortelle meg om denne sangen også vekker et minne for deg, eller tvert imot gjør deg helt likegyldig. Men først overlater jeg til to andre redaktører å si sin mening om denne sangen.

La oss starte med Maries entusiastiske mening:

«Fengende sang fremført av en veldig ung artist hvis sanne alder var skjult på den tiden. «J’aime la vie» er til dags dato den eneste vinnende belgiske sangen i konkurransen. En fortjent seier etter min mening fordi en sang må gjøre inntrykk på sitt publikum og den kvelden gjorde Sandra Kim inntrykk med sin smittende energi. Når det gjelder meg, er den på min belgiske topp 3. »

La oss fortsette med Maxences også veldig positive mening:

“En resolutt 80-tallstittel samtidig som den opprettholder en tidløs friskhet. En karakter som tydelig skiller seg ut gjennom entusiasmen til sin tolk Sandra Kim. Mellom uskyld og optimisme er det en velkonstruert tittel og til syvende og sist kraftig utover dens grunnleggende enkle karakter. Den eneste belgiske seieren til dags dato er helt fortjent, men hvis det ikke er min vinner fra 1986, men bare andreplassen til den store sveitsiske motstanderen. Men absolutt ikke den eneste belgiske sangen som ville ha fortjent seieren, men det er en annen historie…»

Det er din tur til å uttrykke deg selv nedenfor i kommentarfeltet; Vi sees i morgen for en ny tittel på forsiden, en svensk sang fra 2010-tallet fremført av en ung kvinne som ikke vant, men som endte på pallen.

Fotografiske kreditter: Maraaya (EAQ visual)