Forsikringsmarkedet i Sentral- og Øst-Europa (CEE) nådde 12,5 milliarder euro ved utgangen av første kvartal 2023, ifølge data sitert av xprimm og insmarket.bg. Dette er en vekst på 10,2 % på årsbasis. Verdien av utbetalte skade- og livsforsikringsytelser økte med 2,3 % fra år til år til 6,5 milliarder euro.

Livsforsikringsaktiviteten utgjør 3,2 milliarder euro (+1,8 % år-til-år), som representerer mer enn en fjerdedel av markedets totale brutto omsetning (25,7 %).

Innen skadeforsikring genererte skadegrenene rundt 1,9 milliarder euro i brutto omsetning (sammenlignet med 1,7 milliarder euro for ett år siden) og bilforsikringssegmentet utgjør ca. 4,7 milliarder euro (hvorav det sivile ansvar utgjør 2,8 milliarder euro). som er en økning på mer enn 12 % sammenlignet med første kvartal 2022 (4,2 milliarder euro).

Når det gjelder brutto omsetning, er de største CEE-markedene Polen (4,3 milliarder euro), etterfulgt av Tsjekkia (2,3 milliarder euro), Ungarn (1,1 milliarder euro), Romania (957 millioner euro) og Slovenia (825 millioner euro). , med de fem markedene som genererer omtrent 76 % av regional forsikringsaktivitet, mens de resterende 24 % genereres av de andre 12 sentral- og østeuropeiske markedene.

Det skal bemerkes at i løpet av den analyserte perioden registrerte alle CEE-markedene positiv dynamikk i bruttoinntektene sine på årsbasis, med de høyeste vekstratene registrert av Albania (+29 % over på årsbasis), Bulgaria (+28 %) og Litauen (+21 %).

Slovenia er det landet i Sentral- og Øst-Europa (CEE) med den høyeste andelen forsikrede tap i økonomiske tap på grunn av ekstreme værhendelser de siste 40 årene. Ekstreme klimatiske hendelser mellom 1980 og 2020 forårsaket økonomiske tap fra 450 til 520 milliarder euro (avhengig av kilder) og mellom 85 000 og 145 000 dødsfall (avhengig av kilder) i de 32 medlemslandene i det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS)*. Det skal bemerkes at en stor andel av disse tapene forblir uforsikrede, med rater som varierer avhengig av type hendelse og EØS-medlemsland.

Data om klimarisiko og -tap samles inn av Det europeiske miljøbyrået ved oppdatering av databasen over økonomiske tap og dødsfall. To datakilder ble brukt: CATDAT (RiskLayer GmbH) og NatCatSERVICE (Munich Re GmbH). Tap er klassifisert i tre grupper av ekstremværhendelser: meteorologiske hendelser (f.eks. haglstormer), hydrologiske hendelser (f.eks. flom) og klimatologiske hendelser (f.eks. hetebølger, kalde bølger, tørke). Studien dekker 32 EØS-medlemsstater

Basert på CATDAT-data er landene med de høyeste nivåene av forsikrede økonomiske tap i prosent av totale tap Danmark, Nederland og Norge (48-56%), mens Kroatia, Litauen og Romania har de laveste verdiene (0,5 – 1,5 %). Som fremhevet i en nylig artikkel publisert av AZN – det slovenske forsikringstilsynsbyrået, med 42,8 % av de forsikrede tapene, presenterer Slovenia den beste situasjonen, og er det eneste landet hvor prosentandelen av forsikrede tap av de totale økonomiske tapene forårsaket av ekstreme værhendelser mellom kl. 1980 og 2020 er mer enn 35 %.

Byrået fremhever imidlertid at til tross for sin gode posisjon i rangeringen av det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, er det fortsatt et betydelig forsikringsgap, som representerer en høy risiko for avdekket tap eller skade i tilfelle ekstreme hendelser. Når det gjelder den økonomiske skaden forårsaket av flommene i august og tidligere stormer, forventer AZN at en betydelig del vil være tilstrekkelig forsikret, i det minste delvis.

* EØS-medlemmer inkluderer 32 land: 27 EU-medlemsland, Island, Liechtenstein, Norge, Sveits og Tyrkia. De seks landene på Vest-Balkan er samarbeidsland (Albania, Bosnia-Hercegovina, Nord-Makedonia, Montenegro, Serbia og Kosovo).