Leverandører fra Kongo-kysten til Aserbajdsjan har blitt ettertraktede partnere for Europa midt i energikrigen med Russland, melder Wall Street Journal i en analyse. Til nå har de lave prisene opprettholdt av Gazprom holdt andre leverandører utenfor kontinentets marked, men etter krigens start i Ukraina ble det globale energikartet raskt tegnet på nytt.

Før det var Russland den viktigste gassleverandøren til europeiske land, som igjen var det største markedet for Gazprom. I 2021 sto selskapet for rundt 45 % av den totale gassimporten til EU. Etter starten av krigen i Ukraina reduserte Russland imidlertid forsyningene til noen land, inkludert Bulgaria, og tvang samfunnet til å raskt se etter alternativer. Og EU fant dem i forsyninger av flytende gass, samt gass fraktet fra Algerie, Norge og Aserbajdsjan.

I dag er Russlands andel av EUs totale gassimport bare 13 %.

Algerie kan imidlertid også være en risikabel leverandør: landet har en lang historie med Russland, og kjøper store mengder våpen. “Ja, vi har vennlige og politiske bånd, men business er business,” kommenterte Algerie energiminister Mohamed Arkab ved denne anledningen. Algerie forhandler med kjøpere fra Tyskland, Nederland og andre europeiske land, og italienske Eni har også gjort store investeringer i landets gruveindustri.

I dag i hjertet av Sahara utvikler Eni og det algeriske nasjonale gasselskapet Sonatrach et dusin brønner og det er bare et spørsmål om måneder før gassen kommer til Europa, skriver også den amerikanske publikasjonen. Algerie er knyttet til kontinentet med tre rørledninger over Middelhavet, men har til nå vært ekskludert fra forsyningsregnskapet.

Foruten Europa, tiltrekker Algerie også oppmerksomheten til de amerikanske gigantene Chevron og Exxon Mobil, som har signert avtaler som gir dem rett til å utvinne gass.

Europeisk interesse utvidet seg ikke bare til Algerie, men også til hele Afrika. Eni investerer i produksjon av flytende gass på Kongokysten. Andre prosjekter er også under diskusjon, der EU-landene håper å skape en “energibuffer” for de neste tre årene, ansett av analytikere som en av de kritiske periodene for europeisk energi.

Eksperter advarer om at EU kan gjøre samme feil som med Russland, ved å knytte seg til land med autoritære regimer – Algerie og Aserbajdsjan. Målet er derfor å diversifisere forsyningene så mye som mulig, slik at ingen av leverandørene kan bruke sin posisjon til å utøve press, sa Roberto Cingolani, tidligere italiensk miljøminister, som utarbeidet en del av responsplanen på landets energikrise.

Europa er i dag hovedsakelig avhengig av norsk gass og flytende naturgass, hvor hovedleverandørene er USA og Qatar. EUs mål er å redusere prisen på naturgass fra flere leverandører. 19 måneder etter starten på krigen i Ukraina har naturgass blitt betydelig billigere – fra toppen i august 2022 på rundt 350 euro per megawattime til rundt 36 euro i dag (20. september) på børsen nederlandske TTF.

Men til tross for dette er prisen høyere sammenlignet med begynnelsen av 2021, så vel som sammenlignet med markedene i USA og andre konkurrerende destinasjoner for EU.