Russlands sivile økonomi lider av vestlige sanksjoner, men det militærindustrielle komplekset utvikler seg godt – sa han i et spesielt intervju for “Verden og oss” Mikhail Krutikhin, ledende økonomisk og energianalytiker. Han er partner i informasjons- og konsulentbyrået RusEnergy og bor i Norge. Nikolai Krastev snakket med ham i Tallinn.

BNT: Takk, Mr. Krutikhin, for at du tok imot BNTs invitasjon til å være vår gjest! Hvor tror du den russiske økonomien er på vei i dag?

Mikhail Krutikhin: Vi må skille den russiske økonomien, fordi den som fungerer for militære formål utvikler seg veldig sterkt. Selskaper som jobber for forsvarsindustrien utvikler seg veldig bra. I disse landene har andelen av BNP økt med 70 prosent eller mer, mens det i sektorer hvor det produseres varer beregnet for sivil sektor – biler og kunstgjødsel – er en nedgang i produksjonen. Og det er vanskelig å si, for det er mulig at Finansdepartementet på slutten av året vil kunngjøre at BNP økte med 1,5-2 %, men til slutt vil disse tallene eksplodere eller ødelegges foran, og for økonomisk utvikling av landet vil være negativ og ikke positiv.

BNT: Hvilken innvirkning vil Kremls krig ha på den russiske økonomien? Hva blir konsekvensene for henne?

Mikhail Krutikhin: Moskva representerer ikke hele Russland. Folk på landsbygda hadde ikke det sanksjonene fratok oss, fordi de levde under slike forhold før. Prisveksten påvirker dem imidlertid. Prisene på bensin, energiressurser og mat øker. Prisene på medisiner og matvarer øker også, og når det gjelder medisiner er 95 % av ingrediensene de inneholder importert. For å importere medisiner fra utlandet må du fortsatt bruke litt utenlandsk valuta, og den russiske rubelen er svært svekket i forhold til utenlandsk valuta. Derfor stiger prisene i Russland ganske alvorlig, noe som har en veldig ubehagelig effekt på befolkningen. Et annet problem er, etter min mening, at regimets økonomiske sikkerhetsreserve er veldig, veldig alvorlig. På den russiske landsbygda er det fortsatt ingen indignasjon som kan føre til alvorlige sosiale problemer.

BNT: Vil den russiske rubelen holde seg stabil, eller er det til syvende og sist en politisk avgjørelse fra Russlands sentralbank?

Mikhail Krutikhin: For øyeblikket ser vi bevisste handlinger fra sentralbanken for å støtte den russiske rubelen, men i forrige uke fortsatte den å falle. På bare én dag økte den litt, men resten av tiden ser vi en vedvarende trend mot 100 rubler per amerikanske dollar.

BNT: Du er en ekspert på Russlands olje- og gassektor. Hva er dagens situasjon etter at Russland sluttet å levere gass og olje til det europeiske markedet?

Mikhail Krutikhin: Russisk gass beregnet på EU ble trukket tilbake av Gazprom etter Putins ordre. Europeiske forbrukere fortsetter å sende inn klager til voldgiftsdomstolen for å søke kompensasjon for Putins avslag på å forsyne dem med gass. Jeg tror at Europa klarte seg ganske fredelig uten russisk olje, med unntak av noen få land som mottok den gjennom rørledninger – vi snakker om Ungarn, Slovakia og Tsjekkia, eller hva som helst.. det kalles sørlig retning av Druzhba-gassrørledningen.

BNT: Var Bulgaria i samme situasjon da Gazprom stanset sine russiske gassleveranser? Bør vi se dette som en politisk eller økonomisk strategi for Gazprom?

Mikhail Krutikhin: Det er først og fremst et spørsmål om politisk strategi, fordi noen gassvolumer ble overført til sør innenfor rammen av den såkalte “Turkish Stream” og nå fortsettelsen gjennom Bulgaria – “Balkan Stream” forlater ikke gass i Bulgaria, fordi den går til Ungarn og Serbia, ender en del av gassen som går gjennom Bulgaria i Nord-Makedonia og Hellas, men dette er ubetydelige volumer. Bulgaria har ikke kjøpt russisk gass på lenge.

BNT: Var byggingen av “Balkanstrømmen” lønnsomt for Bulgaria?

Mikhail Krutikhin: Da de skapte “Balkanstrømmen”, kunne gass transporteres til Europa gjennom den, ikke bare russisk gass, men også tyrkisk gass, og den kunne også motta den fra Iran enn Aserbajdsjan. Samtidig kan den sendes til Hellas i form av flytende gass, når sammenkoblingen mellom Hellas og Bulgaria er fullført og opererer med sin nominelle kapasitet. Det er av denne grunn at jeg tror at Bulgaria har alle muligheter til å bli et transittpunkt der gass fra sør kan transporteres til andre europeiske land. Byggingen av Balkanelven ga fordeler for Bulgaria, etter min mening.

BNT: Vil Kina og India kunne erstatte EU når det gjelder forsyninger av russisk gass og olje?

Mikhail Krutikhin: India prøvde å gjøre dette i en tid da russisk olje var veldig billig. I dag er russisk olje veldig dyr, og dette er en veldig viktig indikator på at indiske forbrukere ikke lenger kjøper det så mye. For det andre betaler indianerne ikke i dollar og euro, men i rupier, og i Russland er ikke denne valutaen etterspurt for å kjøpe varer for å dekke beløpene den har. For øyeblikket har russiske banker 40 milliarder rupier, og det er ikke klart hva som vil bli gjort med det. Og av denne grunn vil India redusere sine kjøp av russisk olje.

Se mer i videoen

Se mer «Verden og oss»