Fra kontoret mitt er jeg så heldig å ha en ekstraordinær utsikt over Isfjorden som er forbundet med det iskalde ishavet. Ingenting slipper meg unna: fiskebåter, cruiseskip… Men her om morgenen dukket det opp et skip jeg ikke kjente. Det er blått og hvitt, imponerende, med et ganske industrielt design. Med kikkerten min kan jeg bare lese navnet: Argeo Searcher. Noen få klikk senere oppdaget jeg aktiviteten hans: undervannskartlegging. Argeo-selskapet har nettopp vunnet en generøs kontrakt fra den norske stat. I løpet av de neste fem årene skal hun være med å forberede seg på en ev utnyttelse av havbunnen i hjertet av Arktis.

Hvorfor trenger Norge å grave etter metaller på havbunnen?

Landet rettferdiggjør sine handlinger med at det haster med den økologiske overgangen og en økende behov for metaller. Norge utnytter allerede kontinentalsokkelen i Barentshavet for fiske, og for gass- og oljeutvinning. De første studiene viser at vi også ville finne store mengder kobolt og mangan, nøkkelingredienser for å lage batterier som landet og hele verden er veldig sultne på. Men dette er et spinkelt argument ifølge uavhengige forskere. Ifølge dem kan den norske energiomstillingen gjøres uten å berøre havbunnen. Alternative løsninger finnes allerede – en kombinasjon av innovasjon, resirkulering og reparasjon av elektroniske enheter kan møte behovene til industrien.

Hva er konsekvensene av denne nye aktiviteten i ishavet?

Fremfor alt må vi forstå at det frosne ishavet ikke bare er et sted på et kart, det er et midtpunkt på planeten. Å pløye havbunnen med maskiner som kombinerer undervannsskurtreskere kan irreversibelt ødelegge habitatene til fauna og flora som vi knapt kjenner. Barentshavet er en av de største karbonvaskene i Arktis; Å røre opp sedimentene kan forstyrre denne nøkkelfunksjonen, og risikerer også å frigjøre CO2 som er begravd i millioner av år. La oss til slutt ikke undervurdere risikoen for forurensning og støy der, for fisk, hvor norsk fiskerinæring er konge. For Miljødirektoratet og miljøorganisasjoner er situasjonen klar: Ingen industriell utnyttelse før utredninger og tilstrekkelige vernemidler er på plass.

Er andre havbunner på planeten vår også truet?

For øyeblikket, ingen land har tatt steget til industriell utnyttelse av havbunnen. I Frankrike, takket være betydelig arbeid fra klimaaktivister, miljøforeninger og forskere, ble emnet lagt på bordet til våre varamedlemmer og republikkens president. Og i januar i fjor stemte nasjonalforsamlingen for å fullstendig forby disse aktivitetene i vårt territorialfarvann, derfor franske farvann. I internasjonalt farvann har 21 stater, som kanskje ikke virker så mye, men det allerede er betydelig, posisjonert seg for å forhindre oppstart av industriell utnyttelse, på mindre enn ett år. I dag er alle øyne rettet mot Norge. Dets parlament vil ta stilling til saken neste november.

Vi vet at en dårlig amerikansk verdenssluttfilm alltid begynner med en regjering som ikke lytter til vitenskapsmennene sine. Så kjære Jonas Gahr Store, du som er den norske statsministeren og som snakker fransk så godt, jeg oppfordrer deg på det sterkeste til å bytte med norske forskere dersom du ikke ønsker å havne i en amerikansk nanar omgitt av et hav som er ødelagt for alltid.