Nobelprisen i litteratur ble torsdag delt ut til den norske dramatikeren Jon Fosse. Svenska Akademien anerkjente den 64 år gamle forfatteren «for hans nyskapende skuespill og prosa som ga stemme til det ubeskrivelige».
Det prestisjetunge svenske akademiet har uttalt seg. Nobelprisen i litteratur 2023 ble torsdag 5. oktober tildelt den norske romanforfatteren, essayisten og dramatikeren Jon Fosse.
Forfatteren, 64 år gammel, belønnes for “sin nyskapende stykker og hans prosa som gir stemme til det uutsigelige”, erklærte Nobeljuryen i Stockholm.
Jon Fosse – tildelt 2023 #Nobel pris i litteratur – har mye til felles med sin store forløper i norsk nynorsk litteratur Tarjei Vesaas. Fosse kombinerer sterke lokale bånd, både språklige og geografiske, med modernistiske kunstneriske teknikker. Han inkluderer i sin … pic.twitter.com/FkoP8j737R
— Nobelprisen (@NobelPrize) 5. oktober 2023
Arbeidet hans, skrevet på «nynorsk», det vestnorske språket der han kommer fra, er satt sammen av skuespill, romaner, diktsamlinger, essays og ungdomsbøker.
Jon Fosse sa han var «opprørt og noe skremt» av Nobelkomiteens valg. Han etterfølger franske Annie Ernaux.
Med et avrundet ansikt satt med skandinavisk blå øyne, skjegg og skulderlangt hår bleket av tiden, er han et barn av fjordene født for 64 år siden på vestkysten av Norge. En region slått av naturelementer og som den har beholdt språket, «nynorsk» (nynorsk).
Teater
Han vokste opp i et pietist-inspirert miljø med en Quaker-bestefar som var både pasifist og venstreorientert. En pietisme som den unge Fosse tok avstand fra, og foretrakk å kalle seg ateist og spille gitar i en gruppe, Rocking Chair, før han til slutt omfavnet den katolske troen sent i livet, i 2013.
Etter litteraturstudier debuterte han i 1983 med «Rouge, Noir», en roman der en ung mann gjør opp med pietisme. Stilen, preget av tallrike projeksjoner over tid og vekslende synspunkter, vil bli hans varemerke.
Fulgte blant annet «The Boathouse» (1989), som ga ham kritisk aktelse, og «Melancholia» I og II (1995-96), et annet hovedverk.
Hans siste mesterverk, «Septologian» – syv kapitler delt inn i tre bind – utnytter en manns møte med en annen versjon av seg selv for å reise eksistensielle spørsmål med, som alltid, sparsommelig og uforutsigbar tegnsetting.
Fosse kom til teatret nesten av nødvendighet: uten fast inntekt gikk han tidlig på 1990-tallet med på å skrive begynnelsen av et stykke, likte det og bestemte seg for å se det til slutten (“Noen vil komme”).
Til syvende og sist er det denne sjangeren som skal sikre hans internasjonale beryktethet. Etter «And we will never be separated» i 1994, etterfulgt av «Un jour en été», «Rêve d’automne» og til og med «Je suis le vent».
Etter å ha brutt en tiår lang pause, overrasker han seg selv ved å gjenoppta kontakten med sjangeren i 2021, med stykket «Sterk Vind» (uoversatt).
Ifølge hans norske forlag Samlaget er tekstene hans oversatt til rundt femti språk og skuespillene hans produsert mer enn tusen ganger rundt om i verden.
Frigjør seg fra klassiske regler ignorerer han handlingen, redusert til et strengt minimum, og bruker et enkelt og nedstrippet språk der nøkkelen til forståelse ligger i rytmen, musikaliteten og pausene.
“Jeg skriver om mennesker”
Karakterene hans er ikke særlig snakkesalige. Setningene deres gjentar seg selv, bortsett fra noen få minutters endringer, og forblir i spenning. Det er stillhetene som ofte er tunge av mening og som gjør at mennesker, selv sammen, forblir alene. «Jeg skriver ikke karakterer i tradisjonell forstand av begrepet. Jeg skriver om mennesker,» betrodde Fosse i 2003 til Le Monde.
I skuespillene hans er “de sosiologiske elementene til stede: arbeidsledighet, ensomhet, sammenbrudd av familier, men det vesentlige er det som er mellom. I mellomrommene, feilene mellom karakterene, mellom de ulike elementene i teksten. Det kommer mer gjennom taushet, av det som ikke er sagt enn av det som blir sagt,” sa han.
Hans personlige liv er strødd med feil. Denne seksbarnsfaren, som var gift tre ganger, måtte slutte å drikke etter helseproblemer.
Selv om det var ekstremt vanskelig å iscenesette, fant verkene hans innflytelsesrike utsalgssteder i utlandet. I 2007 plasserte Daily Telegraph ham på 83. plass i en rangering av de 100 levende geniene.
I et land som har produsert få forfattere hvis suksess har krysset grensene, bortsett fra detektivromaner, forbinder vi uunngåelig Fosse med den andre store nasjonale dramatikeren Henrik Ibsen (1828-1906).
Men han er utvilsomt nærmere Samuel Beckett (1906-1989) som han beundrer. Som i seg selv sier han at han i den berømte iren ser “en maler for teatret i stedet for en ekte forfatter”.
Med Reuters
