I stedet for å nyte sin berømmelse, døde han på mystisk vis
Rudolf Diesel var en tysk ingeniør som skapte dieselmotoren. Oppfinnelsen viste seg å være svært verdifull og lovende. I dag brukes den overalt hvor det er behov for kraftigere motorer: i skip, lokomotiver, anleggsmaskiner, alle typer kjøretøy, spesielt lastebiler. Nesten alt landbasert militært utstyr fra alle hærer i verden går på diesel.
Det så ut til at Rudolph Diesel etter sin geniale oppfinnelse måtte hvile på sine velfortjente laurbær. Men det var ikke sånn.
Rudolf Christian Karl Diesel ble født i 1858 i Paris, hvor foreldrene hans, tyske immigranter, eide en liten bokbindervirksomhet. Han oppfant en ny motor og patenterte oppfinnelsen sin tidlig i 1893.
I 1903 ble det første skipet utstyrt med dieselmotor sjøsatt. I 1908 dukket det opp kompakte dieselmotorer, som de begynte å utstyre lastebiler og jernbanelokomotiver med. Men de var i små mengder og virksomheten viste seg å være ulønnsom.
Oppfinneren trengte penger og bestemte seg for å forbedre sin økonomiske situasjon i England. Han foreslo engelsk ny teknisk utvikling for å forbedre kvaliteten på motorer. På begynnelsen av 1900-tallet var dampskip en av de viktigste transportformene. Det ble bygget en fabrikk, beregnet på å masseprodusere dieselmotorer, hovedsakelig marine.
I 1913 ble oppfinneren invitert til England. Den 29. september, i Antwerpen, klatret Rudolph Diesel opp på dekket til dampbåten «Dresden», som han skulle reise med. Etter at skipet forlot kaien og satte kursen mot England, klatret oppfinneren opp på øvre dekk. Der snakket han med to ganske respektabelt utseende menn. De ble deretter avhørt av politiet. Herrene forklarte at samtalen hovedsakelig handlet om politikk. Så dro de tre til restauranten hvor de spiste middag.
Ved 22-tiden tok Rudolf Diesel farvel med sine nye bekjentskaper og dro til hytta hans. På veien møter han en steward og ber om å bli vekket klokken 06.15. I kabinen åpner ingeniøren kofferten, tar frem pyjamasen og legger den forsiktig på sengen. Han plasserte lommeuret sitt på nattbordet. Alt dette ble senere fastslått av etterforskningen.
Tidlig om morgenen, klokken 06.15, banket stewarden på hyttedøra. Men jeg fikk ikke noe svar. Så begynte han å slå hardere. Stillhet. Stewarden tok et nøkkelknippe fra lommen og åpnet den uheldige hytta. Da han kom inn, fant han ut at passasjeren var savnet. Den sammenbrettede pyjamasen lå urørt på sengen og lommeuret lyste på nattbordet. Det var lett å gjette at ingen hadde sovet i hytta.
Stewarden rapporterte den savnede passasjeren til kapteinen og skipet ble varslet. Snart fant en sjømann en lue og en kappe på dekk. Stewarden sa at gjenstandene var veldig like de Rudolph Diesel var sammen med. De avhørte alle som var på nattevakt, men ingen så eller hørte noe.
I England gikk etterforskere om bord på skipet og prøvde å sette sammen bildet fra forrige natt. Alle passasjerer og besetningsmedlemmer ble avhørt. Spesiell oppmerksomhet ble viet til de to herrene som diskuterte og spiste middag med oppfinneren. Men alt dette ga ingen resultater.
Det ble lagt frem en versjon om at Diesel føltes dårlig i kupeen. Så han tok på seg hatten, tok på seg frakken og gikk ut på dekk. Der lente han seg mot rekkverket, men tilstanden hans ble tilsynelatende verre. Han mistet balansen og falt over rekkverket i sjøen.
Men kapteinen sa at de var halvannen meter lange. Hvis en person mistet bevisstheten eller mistet balansen, var de rett og slett ikke i stand til å krysse dem. Uansett ville han holde seg på dekk.
Noen trodde han hadde begått selvmord. Men alle som så Diesel den tragiske dagen sa at han var ved veldig godt mot. Han var optimistisk med tanke på fremtiden og full av håp. Dessuten la han ikke igjen et dødsbrev, og til og med, før han gikk på dekk, tok han av en eller annen grunn pysjamasen ut av kofferten. Alt dette samsvarer liksom ikke med et ønske om å dø. Etterforskningen står stille og har ikke vært i stand til å gi noen rimelig versjon.
Ti dager senere, i Nordsjøen, nær Norge, fant mannskapet på fiskebåten «Körtzen» liket av en druknet mann. Det var for nedbrutt til å bli gjenkjent. Derfor sendte de ham i følge maritim tradisjon tilbake til sjøen.De hadde kun gjenstandene som ble funnet i lommene: lommebok, pass, lommekniv, brilleveske. Dessverre var ingenting lesbart på passet. Den 13. oktober viste de disse tingene til Eugene, oppfinnerens sønn. Han sa at de tilhørte faren hans.
Og bare en uke senere åpnet Eugens kone Marta pakken Diesel hadde gitt henne før han dro til England. Han sa hun skulle åpne den om en uke. Men Marta forsinket og gjorde det først i slutten av oktober. Pakken inneholdt 200.000 tyske mark. Hvorfor ga oppfinneren disse pengene til sin svigerdatter? Det finnes ikke noe svar, men alle kan komme med ulike hypoteser.
I 1915, da første verdenskrig allerede var i gang, skrev en amerikansk journalist fra avisen New York World: «Det er ingen tvil om at tyskerne kastet Rudolph Diesel over bord. De ønsket å holde dieselmotoren hemmelig slik at bare de kunne bruke den i ubåtene sine. Diesel hadde til hensikt å overføre helt nye utbygginger til England. Den tyske kommandoen kunne ikke tillate dette, det var derfor de drepte ham.»
Og dieselmotoren brukes fortsatt i dag over hele verden.
