EU-kommisjonen har kommet til en foreløpig avtale om den såkalte Critical Raw Materials Act.

Vedtakelsen av dokumentet er avgjørende for fremtiden til gruveindustrien i Europa, ettersom etterspørselen etter sjeldne jordmetaller forventes å fortsette å vokse eksponentielt i årene som kommer.

Råvarer er av avgjørende betydning for EUs økonomi, med høy risiko for forsyningsavbrudd på grunn av konsentrasjonen av kildene og mangelen på rimelige erstatninger.

Loven har som mål å:

1. Øke og diversifisere tilgangen på kritiske råvarer for E
2. Øk resirkuleringen
3. Støtte forskning og innovasjon innen ressurseffektivitet og utvikling av substitutter

De nye reglene vil også styrke Europas strategiske autonomi, la EF til.

Hvis loven vedtas innen utgangen av 2023, som forventet, vil det for første gang på flere tiår være på plass et nytt rammeverk for å fremme leting og utvinning av Europas mineral- og metallressurser. Dette er et vesentlig krav for den økologiske og digitale overgangen, skrev Sinead Kaufman, daglig leder for mineraler i den anglo-amerikanske gruvegiganten Rio Tinto, i en analyse for Euronews.

Kan kullgruver bli en kilde til bærekraftige materialer?Brook Mine inneholder kanskje den største ukonvensjonelle forekomsten av sjeldne jordmetaller i USA.

Fra elbilbatterier til fornybar energilagring, kritiske råvarer er essensielle mineraler som i økende grad brukes i nye teknologier for å bekjempe klimaendringer og muliggjøre smartere måter å gjøre ting på. De er avgjørende for dannelsen av en sterk industriell base som produserer et bredt spekter av varer og applikasjoner som brukes i dagliglivet.

Å sikre pålitelig og uhindret tilgang til visse råvarer er nøkkelen til Europas fremtid – enten det gjelder å opprettholde konkurranseevnen til europeisk industri eller å sikre en mer bærekraftig fremtid.

Tanken er at det som ikke dyrkes for å sikre en mer bærekraftig fremtid, må utnyttes.

Ingen sjeldne metaller: bilindustrien bryter sin avhengighet av Kina Selskaper raser for å finne alternativer til sjeldne jordmetaller i elbilmotorer

Hva vi trenger og hva vi er villige til å akseptere

Europa er sårbart hvis det ønsker å bli grønt og fortsette å innovere, konkurrere på den globale scenen og tiltrekke seg investeringer.

Det gamle kontinentet produserer bare rundt 3 % av sitt nåværende hydrogenbehov, og innen 2050 forventes den globale etterspørselen å øke med 500 %.

Dette betyr én ting: Europa kan ikke lenger stole utelukkende på import i et stadig mer konkurranseutsatt globalt marked.

Og siden den ikke kan fortsette å outsource sine fremtidige behov, må den sikre kortere og mer bærekraftige forsyningskjeder.

For dette formål må den importere mer, resirkulere mer og utvinne mer av sine egne ressurser for å møte forventet etterspørsel.

For øyeblikket er EU avhengig av et enkelt land for visse kritiske råvarer:

• 
  Kina står for 100 % av EUs forsyning av tungmetaller av sjeldne jordarter
• 
  Tyrkia leverer 98 % av furu til EU
• 
  Sør-Afrika dekker 71 % av EUs platinabehov

I denne sammenhengen har den offentlige debatten ennå ikke gått fra det politikerne vet til det samfunnet er klare til å akseptere.

Mange miljøer har negative holdninger til gruvedrift og gruvesektoren. Bevis viser også at det som kan være bra for samfunnet ikke alltid er bra for lokalsamfunnene som vil bli berørt.

Risikabelt trekk: Norge går over til dyphavsgruvedrift, og EU kan ikke stoppe detDet kan bli det første landet i verden som utvinner metaller fra havbunnen. Prosjektet med å åpne opp 281 000 km², tilsvarende Italia, skal stemmes over denne høsten.

Lov om kritiske råvarer viser én ting: vi er i starten av en lang reise. Å bli en valgpartner avhenger av å etablere tillit og troverdighet hos de som vil bli mest påvirket av den daglige driften.

Fellesskap må være de første til å føle og se fordelene.

Jadar-gruveprosjektet i Loznica, Serbia, illustrerer dette poenget. Det er et sjeldent eksempel på en høyverdig forekomst som kan gi nok litium til å drive mer enn en million elektriske kjøretøy per år. Driften står imidlertid fortsatt overfor tilstrekkelig alvorlige utfordringer til at den ennå ikke har nådd forventet nivå.

Vil EU få tilgang til Australias essensielle mineraler?For at dette skal skje, må blokken tilby en best mulig frihandelsavtale.

Mer arbeid, mindre stereotypier

I tillegg til det nye politiske rammeverket, må et bredt spekter av interessenter, inkludert lovgivere, industrirepresentanter, frivillige organisasjoner og sivilsamfunn, slå seg sammen for å bygge bro mellom de tekniske og kommersielle utfordringene ved implementering på markedet for nye gruver.

Europa må bygge sin sosiale lisens til å arbeide.

Det vil ta tid før samfunnet forstår den essensielle rollen som gruvedrift må spille i den bærekraftige fremtiden til det gamle kontinentet.

Tillit er avhengig av en transparent og ansvarlig tilnærming til hvordan vi kommuniserer og deler informasjon.

Fra gruvedrift under jorden til å skape et minimalt industrielt fotavtrykk over bakken, bruk av elektriske transportflåter, reduksjon og resirkulering av avfall er eksempler på beste praksis i gruvesektoren.

Gruveindustrien er på vei mot havbunnen. Hva kan gå galt?Kan vi til og med bruke edle metaller fra dyphavet for en fremtid drevet av fornybar energi?

Bransjen har verdi, men den må bevise det

Det nye europapolitiske rammeverket er velkomment, men det vil ikke være nok til å få til store endringer.

Offentlig godkjenning er avgjørende for å sikre at et tilstrekkelig antall nye gruveprosjekter utvikles.

Nedstrømsindustrier som er avhengige av hydrogen må ha tilgang til tilstrekkelige og rimelige forsyninger slik at den europeiske økonomien kan fortsette å vokse, innovere og forbli konkurransedyktig.

Ulike interessentgrupper må samarbeide for å finne og oppnå konsensus.

Det må bevises at gruvedrift fra det 21. århundre kan levere mineralene den trenger i stor skala, på en fullstendig transparent og ansvarlig måte, samtidig som de oppfyller de høyeste miljøstandardene og med minimal påvirkning, konkluderer analysen.