Klimaforhandlinger: en diplomatisk kamp mellom fem landblokker

FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC) grupperer land i fem blokker av administrative årsaker: afrikanske; arabisk; Asiatisk; østeuropeisk; Western (Vest-Europa, USA, Canada, Australia…); Latin-Amerika og Karibia. Men mer eller mindre uformelle interessekoalisjoner har blitt skapt over tid rundt EU, de minst utviklede landene eller øystatene.

⋙ Mellom døden og lerretet, den fascinerende historien om de mumifiserte hjertene til Ludvig XIII og Ludvig XIV

Tre typer ansvar

Når det gjelder ansvar, har UNFCCC tre kategorier: utviklede land (OECD), utviklede land med spesielt økonomisk ansvar (alle utviklede land unntatt overgangsøkonomier, som Russland eller Tyrkia), og utviklingsland.

Men temaene som skal forhandles er tverrgående og avhenger ikke av geografiske eller økonomiske kriterier: reduksjon i utslipp, tilpasning, finansiering, klimatap og -skade påført av sårbare land, etc.

Land med “spesielt ansvar” kan dermed være en del av en forhandlingsblokk ved siden av et utviklingsland. Noen forhandlingsblokker er en arv fra fortiden (G77), andre dukket opp i sammenheng med klimaforhandlinger. Mange land, spesielt blant utviklingsland, er medlemmer av flere grupper samtidig.

Gjennom forhandlingene – som offisielt er planlagt å vare i tretten dager for COP28 i Dubai, men som ofte har forlenget seg under tidligere utgaver av COP – bygges og løses allianser mellom blokkene og de forskjellige landene avhengig av forslagene på bordet og vanskelighetene. har møtt.

⋙ De forente arabiske emirater vil dra nytte av COP28 for å forhandle gass- eller oljemarkeder

En sjelden samlet front

“I ganske lang tid var det en følelse av at klimaforhandlinger på en eller annen måte var immune” i forhold til geopolitiske spenninger, forklarer statsviter fra AFP François Gemenne, medlem av det mellomstatlige panelet for klimaendringer (IPCC). «Som om disse forhandlingene var så viktige at de var beskyttet mot pågående gnisninger. Dette er ikke lenger tilfelle”observerer han.

«Utviklingsland viser sjelden en samlet front. Det faktum at de forblir samlet i spørsmålet om tap og skade er uvanlig.»bemerker Jennifer Allan, ekspert ved International Institute for Sustainable Development (IIDD).

⋙ En mørk rekord: Russerne har aldri mistet så mange soldater siden starten av krigen i Ukraina

De viktigste forhandlingsgruppene i COP

G77 (og Kina)

Gruppen på 77 utviklingsland ble født i 1964. Den har vokst fra det opprinnelige antallet til dagens 134, generelt alliert med Kina. Det er den største forhandlingsblokken og opptrer som sådan ikke bare innenfor UNFCCC, men også i mange andre FN-fora. Den har et årlig roterende presidentskap, som i år ble overlatt til Cuba for første gang.

Minst utviklede land (LDC)

Denne gruppen omfatter 46 land og samler, som navnet tilsier, de fattigste landene. Det ledes av Nepal.

Tematiske forhandlinger fører noen ganger til at G77 og LDC-gruppen viser forskjellige posisjoner.

Climate Vulnerable Forum (CVF)

Den samler 58 land som sier de er spesielt berørt av klimaendringer, med en total befolkning på rundt 1,5 milliarder mennesker. Grunnlagt i 2009, ledes det for tiden av Ghana.

Alliance of Small Island States (AOSIS)

Grunnlagt i 1990 av å utvikle øyer eller øygrupper hvis eksistens er truet av stigende vann, samler den 39 stater, og selv om den har en liten struktur, er den veldig aktiv under klimakonferanser. Det ledes av Samoa.

Den europeiske union (EU)

Den samler de 27 medlemslandene i EU, men de har ikke en separat stemme. EUs råd ledes av Spania frem til desember i år.

Paraplygruppe

Dette er en koalisjon opprettet etter vedtakelsen av Kyoto-protokollen (1997) av en rekke utviklede land: Australia, Canada, USA, Island, Israel, Japan, Kasakhstan, New Zealand, Norge, Storbritannia og Ukraina. Det er generelt imot G77 eller MUL.

GRUNNLEGGENDE

Den samler fremvoksende makter: Brasil, Sør-Afrika, India og Kina og dukket opp i 2009 under COP15 i København.

Independent Association of Latin America and the Caribbean (AIlac)

En fluktuerende koalisjon opprettet i 2012, som har en tendens til å presentere en forsonende posisjon mellom nord og sør, den består for tiden av Colombia, Costa Rica, Guatemala (som leder den), Honduras, Panama, Paraguay, Peru og Chile.

Om samme tema:

⋙ Fossilt brensel: EU er enig om posisjonen den vil forsvare ved COP28-klimaet

⋙ Afrikansk klimatoppmøte: før COP28, vedta et felles språk for kontinentet

⋙ Med +2,3°C er Europa den regionen i verden som varmes opp raskest, bekrefter WMO og Copernicus

cristiano mbappe

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *