Det første black metal-albumet ble signert av Venom, i 1981: Velkommen til helvetemed den første stemningsfulle tittelen på Satans sønner. Tonen er satt. Musikere vet at de ikke er de beste, så de spiller raskere, høyere og viser en smak for satanisme eller det okkulte. Det spiller ingen rolle om alt dette ikke er helt sant, rock n’ roll er også en iscenesettelse. Gruppen gjorde seg bemerket i Margareth Thatchers England, stilen krysset grenser og tiltrakk seg spesielt Norge.
For å sette 1981 tilbake på metallmusikk-tidslinjen, ga Iron Maiden ut sin andre vinyl, AC/DC og Black Sabath hadde allerede rundt ti år under beltet og ga ut etterfølgerne til Tilbake i svart Og Himmel og helvete (8.), de 4 unge gutta fra Metallica møtes knapt, vi er fortsatt langt fra en Svart album. Alt dette er å si at den mørke siden ikke er noe nytt innen metalmusikk. En annen historie.
“Vi ønsket å stå frem i vår egen rett, være en slags revolusjon, en sykdom, en koldbrann i samfunnet” erklærer sangeren til Mutilation, det første franske svarte bandet. Ideen kan til syvende og sist brukes på enhver ny musikkstil eller enhver gruppe tenåringer som møtes i en garasje for å spille musikk. Så hvorfor ikke mer black metal i Norge enn andre steder? Hvorfor mer støy der?
Norsk black metal
Norge er et rikt land, mindre befolket enn England eller Frankrike, ganske konservativt der, kort sagt, alle blir på sin plass. Ideell for musikk som fremmer opprør. Der danner en Venom-fan gruppen Mayhem ved å ta ideen litt videre. Kadaverisk sminke, mørkere utseende og attitude, det handler om å skille seg litt mer ut. På 3 år gjorde Mayhem seg bemerket, spesielt på scenen. Dead, sangeren, aldri diagnostisert, men sannsynligvis manisk depressiv, hadde vist sin motivasjon for å bli sanger ved å sende en råtten og korsfestet mus. Effektiv. Han begraver klærne sine flere dager før han går på scenen og holder i nærheten av seg en død fugl hvis duft han lukter mellom sangene til “hold deg i den rette ånden“. Blodige grisehoder blir kastet på scenen fra tid til annen. Provokasjon til kjernen.
Mayhems nedstigning til helvete
Han gled lenger og lenger inn i sin sykelige lidenskap, og begikk selvmord i 1991 ved først å kutte årene og deretter legge til et skudd i hodet. “Beklager alt dette blodet», gårsa han som sitt siste brev.
Gitaristen, kjent som Destructor, eller til og med Euronymous, oppdager det og ringer ikke etter hjelp. Han tar seg tid før han samler deler av hodeskallen som han vil sende til noen venner i black metal-sirkelen hans. Bildet av sangeren vil ende opp på en piratplate av en Mayhem-opptreden med Dead på vokal. Han lar også ryktet om en hjernegryte glippe. “Når legenden er vakrere enn suksessen, trykker vi legenden.”
En ny bassist som er fan av Destructor slutter seg deretter til gruppen. Som ekstremist endte han opp med å drepe idolet sitt noen år senere med 23 knivstikk.
I mellomtiden brennes 5 kirker i Norge, mistanken retter seg mot denne ungdomsgruppen med provoserende ytringer. Musikk misforstått av foreldre og allmennheten, svovelholdige historier, fenomenet lanseres!
Hva med blackmetal i dag?
Har melodier og musikk funnet sin plass?
Satanisme og voldsopptrapping, lytt til norsk Black Metals turbulente fødsel.
Musikalsk programmering og utdrag:
kaos, Den iskalde månen
Burzum, Det noen er gjengen var
Celtic Frost, Sirkel av tyrannene
Darkthrone*, I skyggen av hornene*
