Norge og Russland har blitt enige om fiskekvoter i Barentshavet for 2023, meldte Oslo, et sjeldent tegn på forståelse i en kontekst med akutte spenninger på grunn av krigen i Ukraina. “Det er bra at vi har fått til en fiskeriavtale med Russland til tross for den ekstraordinære situasjonen vi befinner oss i», understreket den norske fiskeriminister Bjørnar Skjaeran, sitert i en pressemelding tirsdag.

Siden 1976 har Norge, et NATO-medlem og Russland, under en avtale inngått midt i den kalde krigen og betraktet som eksemplariske, blitt enige om fangstkvoter for flere arter i Barentshavet, som er hjemsted for en verdifull bestand av torsk. For å unngå å sette denne avtalen i fare, har det skandinaviske landet avviket noe fra de europeiske sanksjonene mot Moskva etter invasjonen av Ukraina, ved å legge til et forbud for russiske skip fra å slippe til havnene sine med unntak for fiskebåter. For å hindre Russland i å bruke dette unntaket til å omgå handelssanksjoner, varslet Oslo i begynnelsen av oktober en innstramming av reglene ved å begrense til tre havner hvor russiske båter kan losse fangstene sine samt en inspeksjonssystematikk av båter. Et tegn på den eksepsjonelle situasjonen, forhandlinger mellom de to landene om kvoter foregikk via digitale kanaler.

Les ogsåMellom Norge, Sverige eller Finland: hvor skal du dra for å oppdage nordlyset i Lappland?

I en tweet kalte statsminister Jonas Gahr Støre avtalen «aviktig i en vanskelig tid med krigen i Ukraina“.”Avtalen tydeliggjør kvoter og garanterer bærekraftig maritim forvaltning i nordområdene. Vi våker over den største bestanden av torsk og andre arter i Barentshavet», gratulerte han seg selv. Kunngjøringen av avtalen kom samme dag som norske myndigheter rapporterte arrestasjonen av en mistenkt russisk spion, en ulovlig agent ifølge norsk kontraspionasje som opererte under dekke av å være en brasiliansk forsker.