SKIEN, Norge — Anders Behring Breivik, høyreekstremisten som drepte 77 mennesker i Norges verste massakre i fredstid i 2011, møtte tirsdag i retten for prøveløslatelse.
Telemark tingrett må ta stilling til om Breivik fortsatt er så farlig at samfunnet trenger ytterligere beskyttelse mot ham. For ti år siden ble den norske drapsmannen dømt til 21 års fengsel for terrorhandlinger på øya Utøya og i regjeringsdistriktet i Oslo. Straffen hans kan forlenges på ubestemt tid.
I henhold til norsk lov kunne Brevik (42) søke om prøveløslatelse etter å ha sonet de første 10 årene av straffen.
Breivik, iført skjeggstubber og dress, gikk inn i rettssalen med en melding om hvit overherredømme festet til jakken og holdt også opp et skilt med samme budskap.
Han ga nazistiske honnør da han gikk inn i retten og presenterte seg som leder av en norsk nynazistisk bevegelse, og antydet at han ville bruke prøveløslatelsen som en mulighet til å demonstrere sine hvite overlegenhetssyn i stedet for seriøst å forsøke en tidlig løslatelse.
Aktor Hulda Karlsdottir innledet høringen med å si at soningsforholdene til Breivik, som lovlig skiftet navn til Fjotolf Hansen i 2017, ikke vil ha noen innvirkning på spørsmålet om prøveløslatelse.
“Hovedspørsmålet her er faren forbundet med løslatelsen hans,” sa hun til retten.
Familier til ofre og overlevende fryktet at Brevik ville gi seg selv en plattform som kunne inspirere likesinnede ideologer og bringe hans ekstreme synspunkter til høringen, som eksperter sier neppe vil vinne ham en stemme. tidlig utgivelse.
– Det eneste jeg frykter er om han har mulighet til å snakke fritt og formidle sine ekstreme synspunkter til mennesker som har samme tankesett, sa Lisbeth Kristine Røyneland, som driver en støttegruppe for familier og etterlatte, før høringen.
Hun diskuterte saken til den norske skytteren Philip Manshaus som, inspirert av terrorangrepene i New Zealand i 2019, myrdet sin halvsøster og forsøkte å storme en moske.
Den 22. juli 2011, etter måneder med grundige forberedelser, detonerte Breivik en bilbombe utenfor regjeringens hovedkvarter i Oslo, og drepte åtte mennesker og skadet flere titalls flere. Deretter reiste han til øya Utøya, hvor han åpnet ild mot den årlige sommerleiren til Venstre Arbeiderpartis ungdomsfløy. 69 mennesker ble drept der, de fleste av tenåringer, før Breivik gikk til politiet.
Retten som dømte ham i 2012 fant ham strafferettslig tilregnelig, og avviste påtalemyndighetens syn på at han var i en psykotisk pause. Breivik anket ikke dommen.
Under rettssaken i 2012 gikk han daglig inn i rettssalen og hilste med knyttet neve og fortalte sørgende foreldre at han skulle ønske han hadde drept flere mennesker. Han forsøkte å starte et fascistisk parti i fengselet og kontaktet høyreekstreme i Europa og USA via post. Fengselstjenestemenn beslagla mange av brevene, i frykt for at Breivik ville inspirere andre til å utføre voldelige angrep.
Han har ikke vist anger, og eksperter sier at høringen neppe vil gi ham en tidlig løslatelse.
En avgjørelse ventes senere denne måneden.
