Hvis alle nordmenn er forferdet over den morderiske operasjonen avAnders Behring Breivik, mener flere og flere innbyggere i dette fredelige riket at immigrasjon representerer en fare for skandinaviske verdier. Siden midten av 1990-tallet har landet fungert som et tilfluktssted for hundretusenvis av innvandrere, spesielt fra konfliktsoner som Somalia og Kurdistan. De siste månedene har Norge tok imot 300 libyske flyktninger, flere enn noe annet europeisk land. Antallet nordmenn med innvandrerbakgrunn er doblet på femten år. I dag utgjør det nesten 10% av befolkningen. Noe som skaper spenninger, ikke så mye på arbeidsmarkedet, i dette rike landet som ikke opplever arbeidsledighet, men i samfunnet.

I Oslo var det mest gitte fornavnet i 2010 Mohammed. “Kravene (fra muslimer) kommer etter hverandre: halalmat i fengsel, religiøse høytider, separate treningstimer,” stormet Siv Jensen, den blonde presidenten i Fremskrittspartiet, under det siste parlamentsvalget i 2009. Vi vil ikke akseptere det, fordi det ikke er integrasjon. Det betyr å gi visse grupper, minoriteter, fullmakt til å bestemme over utviklingen av det norske samfunnet.» Hun som gjorde «smygende islamisering» til en av hennes kamphester, hun som da tok til orde for «en stor opprydning», samlet 23 % av stemmene og gjorde sitt populistiske parti til det andre i landet. Anders Behring Breivik var medlem fra 2002 til 2006, før han forlot et parti han syntes var «for mykt».

Fremskrittspartiets argumenter imponerer lett en ganske nasjonalistisk befolkning, stolt over sin suverenitet som ble oppnådd først i 1905. «Den norske rasen vil bli ødelagt av innvandrere!», synger noen aktivister. I 1995 ble det til og med presentert en gransking for Stortinget om «kostnadene for innvandrere for Norge». «Ekspertene» i det populistiske partiet gikk så langt som å fremheve «de psykosomatiske effektene» som «synet av for mange svarte» ga nordmenn, og «sykefraværsforbruket» som ble resultatet av det…

Breivik, nordmannen «stolt av sine vikingerøtter», ønsket å sende «et sterkt signal» til Ap slik at de slutter å «dekonstruere nordisk kultur». To ledere i Fremskrittspartiet skrev ikke annet i en kronikk publisert i fjor av avisen Aftenposten: “Hva var galt med norsk kultur at Arbeiderpartiet ville gjøre den om til multikultur?, spurte de seg selv. Denne opprykkingen vil rive landet vårt inn i stykker.”

Ifølge en norsk statlig rapport med tittelen «Hvordan fungerer integrering?», fra 2008, viser flere indikatorer at den forbedres over tid og generasjoner. Mens 47 % av innvandrerne som har bodd i Norge i mindre enn tre år har lav inntekt, er det altså kun 19 % igjen etter ti år i landet. Men i samme studie mener over halvparten av nordmenn at integreringspolitikken fungerer «ganske eller svært dårlig». Hvorfor denne motsetningen?

Veilede offentlig debatt

– Fremskrittspartiet har vært veldig flinke til å lede samfunnsdebatten, analyserer Mari K. Linløkken, nestleder i Oslo Antirasistisk Senter. Hver gang det er en voldtekt begått av en innvandrer, organiserer han en plakatkampanje! Og fordi disse anti-immigrantstandpunktene har blitt så vanlige blant befolkningen, er de store partiene redde for å konfrontere dem og miste velgere. De konvergerte på en sentristisk politisk agenda, og etterlot et stort tomt rom. Fremskrittspartiet kan ikke kalles ekstremistisk, men det er sikkert at det får stemmene til alle ekstremister.»

Men for Harald Stanghelle, spaltist i Aftenposten, kan disse angrepene til syvende og sist føre til en «fornyet sympati for innvandrere» i det norske samfunnet, som «til nå hadde hatt en tendens til kun å assosiere terrorisme med islam». Når det gjelder minoriteter: «Jeg tror de vil føle seg mer og mer norske», konkluderer Mehtab Afsar, generalsekretær i Islamsk Råd Norge. Farge, etnisitet, religion vil ta andreplassen. Norsk identitet skal styrkes.

LES OGSÅ:

» Norske partier avviser ethvert radikalt avvik