På 50-tallet av forrige århundre var situasjonen i Norge slett ikke rosenrød og mer som et Balkanland enn det vi forbinder med Norge i dag.
Og mens mange av dere forbinder Norge med historier om bortføringer av pungdyr, sodomi og andre moderne historier om syke hjerner, vet folk med tosifret IQ at det er et land med en morderisk levestandard. , en eksemplarisk sosialpolitikk og … en lykkelig befolkning.
Å, da jeg sa at Norge på 50-tallet så ut som et Balkan-land, mente jeg materielt, IKKE MENTALT. Jeg syntes bare det var viktig å gjøre denne avklaringen.
Jeg brukte nylig et sitat og lovet å komme tilbake til det. Sitatet er:
“Vanske tider skaper sterke mennesker. Sterke mennesker skaper lette tider. Lette tider skaper svake mennesker. Svake mennesker skaper vanskelige tider”. (Genghis khan)
Tenk på tidens gang som et fjell eller en høyde. Avgangen er fra “Hard Times”-punktet og toppen er “Easy Times”-punktet. Kjøretøyet på toppen består av “sterke mennesker” og i bunnen av “svake mennesker”.
På femtitallet Norge er fortsatt i ferd med å komme seg etter nazistenes okkupasjoni hele landet er det kun et fåtall husstander som har nye vaskemaskiner og bolig er en nesten uutholdelig luksus.
På grunn av denne situasjonen utsetter mange par ekteskapet og mange må dele små leiligheter med andre mennesker.
I løpet av de siste 70 årene har Norge reist seg fra sumpen og er på toppen av verden. Men deres topp “Easy Times” ble snart nådd. De er der fortsatt og har ikke “myknet”, de har ikke blitt “svake mennesker”. De er med andre ord i perfekt stand.
På den andre siden har vi Storbritannia. Et imperium hvis undersåtter hadde blitt «myknet opp» for lenge, var herskere som var velstående i forhold til resten av verden; og selv deres fattige ble rike, eller i det minste en del av middelklassen, når de flyttet til et annet land, hvor deres få pund viste seg å være en liten formue i lokal valuta.
Britene falt i “harde tider” takket være begynnelsen av deres transformasjon til “svake mennesker”.
Resultat: Brexit, Farage, Boris Johnson, kappløpet om historiens svakeste statsminister, rasisme og folk som tror Tories jobber for folket. (du bør høre et opptak av latter her – som i en sitcom)
Hjelpeløshet og hjelpeløshet kommer fra samfunnet og overføres til politikerne. Du kan også se det i Bulgaria, men det er et helt annet tema…
I det europeiske valget viste britene igjen sitt nivå av offentlig bevissthet og stemte massevis på partiet med rasister, homofober, gjemme skatter og donasjoner – partiet Farage, som åpent lovpriser Putin og hans politikk.
Farage uttalte også åpent noe annet. Han sa det for seg selv Å levere Brexit er viktigere enn å bevare imperiets integritet. Ønsker å forlate EU, selv om det betyr å splitte Storbritannia. Og det, uansett hvordan vi ser på det, er en dobbelt skanse for Storbritannia, og enhver normal person innser det. Og Farage vil ha det! Han vil jobbe mot landet sitt. Og flertallet støtter det.
Dette kalles å bringe det tilbake til vanskelige tider. Men hva skal man gjøre – slik fungerer historien. Du må alltid forlate scenen, og hvis du blir for lenge er det en viss Farage som skyter staten/imperiet i foten og overfører det til historiebøkene. Det har alltid vært slik.
Han jobber selvfølgelig ikke alene. La oss ikke glemme Boris Johnson og alle de konservative.
Adam Bienkov skrev i Business Insider at medlemmer av det konservative partiet heller vil se Storbritannia brutt opp enn at Brexit stoppes. For hva? For ellers ville de bryte «løftet» sitt, og det ville koste dem stemmer på KORT SITT. Det er her og nå som interesserer dem. Så… så – spiste hundene det til slutt.
Og gjør ingen feil: Brexit er ikke en plattform for økonomisk eller sosial “frihet” eller hvilken “frihet” de prøver å “belegge” sannheten med. Og det er enkelt: Rasisme er sterkere der folk er mentalt svake, ikke produserer, ikke vet hvordan de skal beholde det de har, blir fattige og automatisk hater de som er «annerledes». migranter; “blåbær”; “brownies”; “bulgarere og rumenere”, “müsli” osv. Det samme skjer i Bulgaria, se deg rundt. Men som vi sa, det er en helt annen historie.
Rasisme har vært endemisk i Storbritannia siden Brexit-avstemningen, og ifølge en studie sitert av The Guardian har 71 % av personer fra minoriteter opplevd rasisme eller diskriminering.
Prosentene FØR Brexit var 58 prosent. Og med “minoriteter” mener jeg ikke bare innvandrere, jeg mener folk som bare ikke ser ut som hvite briter. Slik. Selv om de er 4. eller 5. generasjons briter.
Her er en liten detalj som “svake mennesker” savner: EU-migranter bringer £2300 mer til det britiske budsjettet per år enn en gjennomsnittlig brite.
Så mye for legendene om “parasitter” som drenerer systemet, etc.
Men det viktige er å ha en fiende, å bjeffe på noen, å distrahere fra det faktum at lederne er inkompetente og derfor grådige.
Og hvis du trodde at politisk dumhet bare er iboende i våre geografiske breddegrader, tenk om igjen… Halvparten, jeg gjentar: halvparten, 50 %, hvert sekund – det konservative partiet er imot og vil ikke ha en muslim som statsminister, men …
…bare 8 % av dem mener det er rasisme i partiet deres…
Høyres hovedstyrmann, Boris Johnson… Jeg understreker – AV DE KONSERVATIVE – har fanget oppmerksomheten hans igjen, etter nok en skandale med kjæresten, knyttet til rop, trusler, forsøk fra hans side på å jage ham ut av leiligheten. ..
Alt dette endte med en spøklignende hån: Boris, “å forlate” betyr “å forlate”! – sa kjæresten hans; tegneserier og andre. Men Johnson, hjulpet av de gule mediene, som i Storbritannia jobber for (for en overraskelse!) de mektige i øyeblikket, i dette tilfellet hans parti, dekket over (det er i hvert fall det han mener) skandalen ved å legge ut bilder som viser hvor glad og fredelig han var, de to elskerne tilbringer tid sammen igjen, og det er ikke en del av avtalen i det hele tatt. Mens naboene, som anmeldte familieskandalen til politiet, ble oppdaget av de samme mediene, som fordypet seg i de mest intime detaljene i deres privatliv. For hva? Fordi budskapet er klart: alle som våger å klage på vår mann eller sette hans omdømme i fare på noen måte vil bli straffeforfulgt! og nei ! Vi bryr oss ikke om det er slik du forhindrer en forbrytelse! vårt folk kan begå forbrytelser og vi vil beskytte dem selv da! vi vil beskytte dem fra deg! fra alle!
***
La oss kvitte oss med øyfuktigheten og la det være nå…
Det bør bemerkes at mange politikere rundt om i verden (ja, så vel som i Storbritannia, selvfølgelig) som er konservative og forsvarer “familieverdier”, har blitt tatt “på fersk gjerning” og krenket dem; fanget i “synder” mot familieverdier – strippere, prostituerte, kokain, homoseksuelle forhold.
De som roper høyest er, for meg, de mest mistenkelige. Vel, se nøye på hvem som roper om hva, bare se og forestill deg hva han gjør på fritiden.
Det er selvfølgelig klart at de ganske enkelt lager bråk for å distrahere oppmerksomheten fra sine egne feil og inkompetanse – på den ene siden; og annonsere på baksiden av hete emner osv., men på den annen side… hvordan velger de temaene sine, ikke sant? Hvordan velger de hvilke emner de skal gjemme seg bak? Ubevisst, kanskje? Har du hørt om latent homoseksualitet? Ja? Nei? Se på Google.
Og lytt nøye til hvem som roper om hva.
Når jeg hører noen snakke om konservatisme og tradisjoner (jeg liker veldig godt det ordet), gir det meg frysninger. Det er alltid det samme: forbening. Forstå endelig at verden går fremover til tross for de konservative. Deres eneste (og kontroversielle) rolle er å bringe litt balanse i helhetsbildet, fordi det også er for mange ekstremistiske liberale og innovatører.
Når jeg hører noen snakke med meg om tradisjoner, tenker jeg også på en fortid som mange sikkert ønsket å bevare og forsvare. Vanlige romerske latriner, der de som brukte dem (ja, ikke bare for et lite behov, ikke så rart, faktisk STORST IKKE EN LITEN) satt side om side og drakk, som man sier, avklart politikk ; sosialisert. Selv for adelen var det mer luksuriøse, der de holdt (!!!) reserverte seter og holdt forretningsmøtene sine. Ansikt til ansikt…
Er vi enige om at tradisjoner ikke er den viktigste drivkraften i verden? Med mindre de er befruktende ideer, selvfølgelig?
Tanzanias president, for eksempel, John Magufuli, sitert av The Guardian, sa at kvinner som bruker prevensjon er late! De ville ikke ta vare på barna…
I Bulgaria har vi ennå ikke satt standarden helt når det kommer til prevensjon, men…
…aborter er på rett vei!
Å forby abort som et demografisk tiltak gir like mye mening som å øke kostnadene ved begravelser for å redusere dødeligheten – for det første: det fungerer ikke; og for det andre: alle med en IQ over 0,5 ler av deg.
Hvem skal ta seg av disse barna? Du? Eller ender “leksene” dine i propaganda?
“konservative”…
Hvorfor gjør dere ikke noe med forholdene – da vil de, foreldrene, ønske å få barn selv (se begynnelsen av teksten – eksemplene med Norge). Eller er det vanskelig, sakte, krever arbeid, ikke slagord, og har redusert «reklameeffekt»?
Tidligere antall politikere i land som enten har gått (Storbritannia) mot bunnen av “harde tider” eller stagnert der permanent (Balkan), fokuserer det ikke på å løse problemer, men på søket etter nye som de sliter med. For underholdning, ikke noe mer. I Tyrkia begynte de å forfølge forfattere (inkludert Elif Şafak…) som beskrev scener med barnemishandling og pedofili i sine arbeider med politiundertrykkelse. Det spiller ingen rolle om beskrivelsen faktisk er stigmatiserende. Det er et land hvor dette problemet blir mer og mer alvorlig. Men de kan ikke takle det, så de imiterer en aktivitet og “skaper” hatere å angripe. De dumme massene er fornøyde.
“Vanske tider skaper sterke mennesker. Sterke mennesker skaper lette tider. Lette tider skaper svake mennesker. Svake mennesker skaper vanskelige tider.”
Det er på tide. Vi kommer til å vente.