Et norsk prosjekt for å lagre millioner av tonn karbonutslipp under Nordsjøen fikk grønt lys torsdag (5. september) da noen av Europas største industrielle aktører signerte foreløpige avtaler, melder Euractiv.
På en høynivåkonferanse om karbonfangst- og lagringsteknologi (CCS), arrangert av den norske regjeringen og EU-kommisjonen (EC), støttet syv selskaper, inkludert metallprodusenten ArcelorMittal og Heidelberg Cement, Northern Lights-prosjektet.
Nordlysprosjektet til den norske statseide giganten Equinor (tidligere Statoil) og partnerne Shell og Total har som mål å bli “verdens første grenseoverskridende lagringsanlegg for karbondioksid”, sa Equinor-sjef Eldar Setre.
Med blekket fortsatt ferskt på sidene i MoU, håper CCS-prosjektteamet at det vil overbevise regjeringer om å investere i planen og la den skalere opp til kommersiell skala.
Skalerbarhet har så langt vist seg å være en uoverstigelig hindring for andre karbonfangst- og lagringsprosjekter, og andre finansieringsstrømmer fra givere som EU (EU) har vist seg vanskelig å få tak i eller fullt ut utnytte.
Den norske regjeringen har på sin side erkjent viktigheten av bransjeengasjement. Olje- og energiminister Kel-Børge Freiberg sa til journalister at «dette er det riktige skrittet i denne retningen».
På konferansen sa Freiberg at CCS vil være avgjørende for arbeidsmarkedet i årene som kommer og er «nødvendig for å bevare arbeidsplasser i et lavutslippssamfunn». Han la imidlertid til at planen fortsatt vil møte økonomiske, juridiske og sosiale utfordringer.
CCS er på ingen måte billig. Estimater viser at det i 2016 vil ta minst 1 milliard euro for å lage en storskala kanal. Hvis alt går som planlagt, kan prosjektet være utviklet innen 2024.
For øyeblikket når reduksjonskostnadene €100 per tonn, mens EUs kvotehandelssystem klarer å øke karbonprisen til rundt €25. Dette gapet viser seg å være vanskelig å bygge bro over.
Planen
Northern Lights-prosjektet innebærer å fange opp karbonutslipp ved kilden – fra industrianlegg som stål- og sementanlegg, transportere dem med skip til offshore-anlegg og lagre dem under havbunnen.
Som forberedelse til utslippslagringsdelen, studerer Equinor de stedene som best kan oppfylle denne oppgaven.
Norge er ikke det eneste landet som vurderer å gjøre Nordsjøen til et karbonlagringsknutepunkt. Administrerende direktør i Rotterdam havn, Allard Castellein, forklarte at Nederland, som utvikler Portos-prosjektet, ikke anser Equinor som en konkurrent.
“Vi ønsker ikke å ta over verden slik vi prøvde i middelalderen. Det er så mye karbon å fange,” sa Castellane på konferansen. Equinor håper å fange fem millioner tonn utslipp, mens Rotterdam-prosjektet kan absorbere 10 millioner tonn karbondioksid
Porthos deler i stor grad de samme egenskapene som Northern Lights, ved at de planlegger å fange opp utslipp fra det store spekteret av industriområder som er samlet rundt Europas største havn, som vil bli lagret i tidligere gassfelt.
Det nederlandske prosjektet skiller seg imidlertid ut fordi det vil bruke en rørledning for å transportere utslippene. Dette vil også omfordele en del utslipp til drivhusene, noe som bør øke planteveksten.
Ifølge Castelein avslørte han at “Portos”-prosjektet er å koble systemet til Belgia og kanskje til og med Tyskland.
Innovativ finansiering
EU bekreftet nylig at CCS vil være nødvendig for at blokken skal nå sine klimamål, og spesielt for å oppnå karbonnøytralitet innen 2050.
EUs klimakommissær Miguel Arias Canete sa på Oslo-konferansen at CCS var en «realistisk løsning» for stål- og sementindustrien, og gjentok at EUs leder er forpliktet til å finansiere innovative teknologier.
Christian Holzleitner, en tjenestemann i EU-kommisjonen, forklarte at et av fondets mål er å “oppmuntre deg til å investere nå.” Ikke på ti år. «I tillegg til å støtte selve teknologien, kan midler brukes til å dekke driftskostnader.
Holzleitner la til at kommisjonen hadde lært “leksjoner” fra det tidligere NER300-fondet, som ikke klarte å gi penger til noen av de potensielle søkerne. EUs revisorer konkluderte i fjor med at de stort sett hadde bommet på målene sine.
Men NER300 fokuserer nesten utelukkende på kostnadene ved å nedskalere prosjekter, mens Innovasjonsfondet vil analysere fem kriterier som dekker et bredere spekter av faktorer. Utlysningen starter neste år.
Den europeiske investeringsbanken (EIB) er også involvert i prosjektet. Nestleder Andrew McDowell sa at långiveren hadde identifisert CCS som en prioritet og ville utgjøre en “vesentlig del av vår virksomhet”.
McDowell advarte om at veien ikke vil være enkel, ettersom prosjekter fortsatt må adressere langsiktig ansvar og forsikring mot utslippslekkasjer.
EIB oppdaterer for tiden sin energipolitikk, og utkastet til forslag foreslår å fjerne all finansiering til fossile brenselprosjekter. Planen foreslår også at fattigere EU-land får høyere midler.
Aksjonærene vil møtes neste uke for å diskutere prosjektet, og den endelige avgjørelsen forventes tatt i oktober.
Lære mer: Den danske regjeringen fjernet også de siste elefantene fra sirkuset
