Siden jernteppet falt har russiske og norske myndigheter jobbet hardt for å styrke båndene mellom de to landene og tilby innbyggerne visumfrie grensepasseringer.
Mange nordmenn drar til Russland for å kjøpe billigere bensin og alkohol, mens russere drar til Norge for å kjøpe ting som bleier og kaffe. De frykter imidlertid at denne reisen snart ikke lenger vil være den samme. På grensen mellom de to landene setter norsk side opp et gjerde for å regulere flyktningstrømmen.
I fjor kom rundt 5500 flyktninger, hovedsakelig fra Syria, inn i Norge gjennom denne grensen, etter å ha tatt turen til Europa via den såkalte arktiske ruten.
“Vi vil ikke ha dette gjerdet,” sa Sivon Tucker, som jobber som drosjesjåfør. “Vi ønsker å opprettholde forholdet til Russland som vi har hatt i alle disse årene,” sier hun. Når hun kjører ned E105 mot norskegrensen, føler hun og mange av hennes medborgere i Hirkennes det på samme måte.
Byfolk fleiper med at innvandrere lett kan svømme 200 meter eller gå rundt strukturen for å komme inn i landet. I fjor krysset tusenvis av migranter den norske grensen på sykkel fordi de ifølge loven ikke har lov til å krysse til fots.
En nærmere titt på det nye gjerdet viser imidlertid at det er knyttet til et eldre, tynnere et som går i hele grensen.
“Det er som om noen setter et to fots gjerde i hagen din og du lurer på hvorfor naboen gjør det,” sier Tucker.
Ifølge den norske regjeringen er metallgjerdet nødvendig for å øke trafikksikkerheten mot det frie Schengen-området. Gjerdet er cirka 200 meter langt og cirka 4 meter høyt. To entreprenører jobber med konstruksjonen og kobler kabler for å installere et nettverk av overvåkingskameraer gjennom gjerdet. Ved selve grenseovergangen kommer en gruppe russiske kvinner inn i Norge på sine ukentlige reiser til Hyrkenes for å selge russiske produkter til nordmenn og turister.
“Hvis norske myndigheter bygger gjerder, trenger de dem absolutt,” sier Zoya Mashkova, en russisk handelsmann. Ifølge henne er dette riktig, for ikke bare syriske flyktninger kommer inn i landet, men også innbyggere i Sør-Russland. .
Presidenten i Flyktningforbundet frykter gjerdet vil sende feil melding til folk som faktisk trenger hjelp.
I april vedtok Stortinget en ny flyktning- og immigrasjonslov som åpner for at myndighetene kan nekte personer som ikke kommer direkte fra en konfliktsone.
I hovedstaden Oslo, som ligger rundt 2000 kilometer fra grensen, avviser regjeringen at det nye gjerdet er et «anti-migranttiltak».
Ifølge visejustisminister Uwe Vannebo er hele gjerdedebatten en «storm i en kopp», og han insisterer på at gjerdeforhandlingene med Russland har fortsatt fra starten. «Vi har en veldig god arbeidsdialog med russiske myndigheter og i tillegg må vi ikke glemme at bommen på risikosiden er mye lengre, hvis jeg husker feil – 200 kilometer, det vil si at dette gjerdet ikke er ingenting i forhold til det vi allerede har, sier han.
Gjerdet skal stå ferdig om noen uker, men det er et problem. En del av den må rives og bygges opp igjen fordi den er for nær den russiske grensen. Dette er grunnen til at det vil koste landet enda mer.
