Journalist Violeta Stoyanova og jeg delte nylig det samme cruiset i de norske fjordene, men når vi husker de skandinaviske eventyrene, viste det seg at vi ble imponert over helt andre detaljer. Vel, det var selvfølgelig detaljer vi ble enige om. Spesielt siden vi leser begge National Geographic, hvis eksperter identifiserte de viktigste verdensarvstedene i 2006. IKKEOrwegfjordene ble kåret til vinnere blant noen av de vakreste stedene i verden: Galapagosøyene, Egypts pyramidene, Grand Canyon, Angkor Wat og Machu Picchu.

Violetta kom til den konklusjonen at i Norge hjelper de hverandre, fordi de under tøffe klimatiske forhold ikke kunne overleve, men samtidig verdsetter de sitt personlige rom. Hun og jeg husket med glede å legge til kai i landsbyen Ålesund, en av få byer i verden med en nesten fullstendig bevart arkitektonisk jugendstil. Bare i 1904 ødela en brann hele kolonien og forårsaket heldigvis bare ett offer, men 10 000 mennesker ble hjemløse. Hele Europa samlet inn hjelp til restaureringen, men den mest sjenerøse giveren var den tyske keiseren Wilhelm II, som elsket å slappe av der. Arkitekter og byggherrer strømmer til fra overalt. I 1907 dukket Ålesund opp i dag med sine pittoreske gater og milde klima på grunn av Golfstrømmen.

Ro, måtehold, minimalisme, gjensidig hjelp og bevaring av naturen. Dette er med noen få ord inntrykkene til den norske journalisten Violeta Stoyanova. Ikke forgjeves to av Norges fjorder er erklært UNESCOs verdensarvsteder. Per definisjon gjøres dette for steder med “enestående universell verdi for menneskeheten”. Og vi ble begge sjokkert over at…prisene i Norge ikke sjokkerte oss. De kom nærmere bulgarerne.

Bilder: Magdalena Gigova

Arbeid med publisering: Rositsa Mihova