En rapport nylig publisert av den russiske marinen viste innflygingsmanøveren til en norsk P-3C Orion for utløsning av en sonobøye. Selv om det ofte har blitt filmet, er scenen denne gangen hentet fra ubåten. Sistnevnte er også Knyaz Vladimir, en av de siste SSBN-ene i Borei-klassen som har gått inn i aktiv tjeneste.
Et møte på sjøen
Den 6. november publiserte den russiske marinen en rapport inne i en av sine siste ubåter, Knyaz Vladimir. På tidspunktet for rapporten (ingen dato annonsert i videoen under) seilte ubåten på overflaten da den ved flere anledninger ble fløyet over av et norsk maritimt patruljefly P-3C Orion. Etter en stund satte det norske flyet kursen mot den russiske ubåten i svært lav høyde. Rett før det kom over ubåten slapp flyet en sonobøye rundt ti meter fra ubåten.
Denne akustiske bøyen er i form av et rør som faller fra baksiden av P-3C og bremses ned av en liten fallskjerm. Når den først er i vannet, synker den raskt. Den øvre delen av røret slipper ut en flottør med en radiosender. Den er koblet til de forskjellige sensorene som utløses en gang ut av røret og dette, flere meter dypt. Dette systemet brukes til å lytte til lydene som sendes ut av ubåter. I dette tilfellet er det ikke snakk om å oppdage en ubåt, men om å lytte og fremfor alt registrere lydene fra denne helt ferske russiske ubåten. Når dens akustiske signatur er overført, vil den bli analysert av spesialister på land og deretter kodet i en stor database. Det vil gjøre det mulig for de ulike norske og allierte skipene, ubåtene, flyene og helikoptrene å kunne identifisere den aktuelle ubåten under en fremtidig kontakt. Dette er en stor fordel når ubåten oppdages mens du dykker fordi å kjenne dens akustiske signatur gjør det mulig å identifisere den svært nøyaktig.
En luftvernevne?
Etter flyturen til P-3C Orion fokuserer videoen på en luftvernøvelse: en MANPAD, sannsynligvis en 9K38 Igla, blir brakt over kiosken av to russiske sjømenn. Denne opplæringen antyder at russiske ubåter har en luftvernevne mot maritime patruljefly. I virkeligheten er det mer et propagandastunt fordi i et offensivt scenario ville en angrepsubåt og enda mer en atomubåt med ballistisk missil, som tilfellet er her, aldri våge seg til overflaten for å ødelegge et maritimt patruljefly. Det er fremfor alt et spørsmål om rekkevidde fordi Igla er et system med svært kort rekkevidde (5,2 kilometer) mens et maritimt patruljefly kan frakte torpedoer eller antiskipsmissiler hvis rekkevidde er mye større enn en MANPAD (inkludert Igla). For eksempel kan en P-3C bære Mk 46-torpedoer med en rekkevidde på 11 kilometer eller AGM-114 Harpoon anti-skipsmissiler med en rekkevidde på 120 kilometer.
Som presentert ovenfor, vil en ubåt heller spille etter eget skjønn ved å spille på sin stealth. Den kan dermed dykke til en dybde hvor ekkoloddbølgene avledes (avhengig av vannets saltholdighet, eller i blindsonen til de ulike sensorene.
Den siste i Borei-klassen
Det er en Borei-klasse ubåt, en siste generasjon russisk ballistisk missil atomubåt. Den ble tatt i bruk i 2020 med den nordlige flåten. Denne klassen av SSBN skulle gjøre det mulig å erstatte en stor del av de russiske SSBN-ene fra sovjettiden av Delta IV-klassen eller til og med de enorme tyfonene. De er i stand til å bære opptil 16 RSM-56 Bulava strategiske ballistiske missiler (SS-NX-32, mirvé) samt torpedoer og kryssermissiler. Ved dykking fortrenger sistnevnte 24 000 tonn (dvs. 10 000 mer enn de franske SSBN-ene i Le Triomphant-klassen).
333. skvadron
Luftforsvaret (RNoAF) har brukt P-3 Orions siden 1969, da den første av 5 P-3B Orions ble tatt i bruk. I 1980 kjøpte det ytterligere to P-3B og fire P-3C i 1989. Den første batchen på fem P-3B vil i mellomtiden selges (etter modernisering i USA) til Spania i 1988. I dag flyr disse flyene igjen langs Norge :
- 2 P-3B-er forvandlet til P-3N-er: de to flyene ble kjøpt brukt og modernisert med en cockpit tilsvarende P-3C og 30 passasjerseter. Anti-ubåtsuiten er veldig liten, og disse flyene er først og fremst ment for opplæring av fremtidige P-3C-piloter, støtte til kystvaktene eller til og med passasjertransport.
- 4 P-3C: Dette er den tredje versjonen av Orion. Spesielt har den en kraftig sentral datamaskin som øker kapasiteten til sensorene betraktelig og leveres til standardoppdatering III (ny AN/UYS-1-prosessor). UIP-moderniseringen (Update Improvement Program) tillater tillegg av en APS-137B(V)-5 anti-ubåt- og anti-overflatekrigføringsradar, det elektroniske målesystemet ALR-66C(V)5 samt GPS- og SATCOM-systemer.
Fra 2023 vil disse flyene bli erstattet av fem maritime patrulje P-8A Poseidons, hvorav det første flyet ble levert 24. februar 2022. Endringen gjelder også vertsflybasen siden de norske maritime patruljemidlene skal flyttes 90 90 kilometer til Sør-Øst, fra Andøya flybase (Nordland, Norge) til Evenes flybase (Norldand, Norge).
