Sjeldne jordelementer vil bli stadig viktigere i elektrifiseringens tid. Kina og Russland er de to landene som dominerer sektoren. Ett europeisk land ønsker imidlertid å endre det.
Tidligere denne måneden stemte Stortinget for regjeringens forslag om å åpne et stort havområde for kommersiell skala dyphavsgruvedrift. Dette gjør dette europeiske landet til det første i verden som fremmer prosessen med å utvinne mineraler fra havbunnen. Norge sier det kontroversielle grepet er et nødvendig skritt for å bryte Kinas og Russlands dominans i sjeldne jordartselementer.
Ifølge myndighetene er dette en av måtene å lette den globale overgangen fra fossilt brensel til rene energikilder, skriver CNBC.
Prosjektet er kontroversielt fordi forskere sier at den fulle miljøpåvirkningen av dyphavsgruvedrift er vanskelig å forutsi.
Dersom prosjektet blir godkjent, vil metaller som kobolt, nikkel, kobber og mangan kunne utvinnes fra havbunnen. Bruken er veldig bred: batterier for elektriske kjøretøy, vindturbiner, solcellepaneler, etc. Dette er grunnen til at etterspørselen deres er høy.
IEA forventer at denne trenden vil fortsette, sammen med overgangen til ren energi, som også tar fart. Etterspørselen etter kobolt og nikkel alene steg med henholdsvis 70 % og 40 % mellom 2017 og 2022.
I følge norsk energiminister Terje Asland er vi i dag nesten helt avhengige av Russland og Kina og trenger å diversifisere den globale mineralforsyningskjeden rundt om i verden.
I mellomtiden har Det internasjonale energibyrået advart om at dagens tilbud ikke er tilstrekkelig til å møte etterspørselen og behovet for å transformere energisektoren.
De fleste reservene av sjeldne jordartselementer finnes i Kina. Vietnam, Brasil og Russland er også viktige land med sjeldne jordarter, å dømme etter volumet av deres reserver.
Kinas nye politikk for sjeldne jordartselementer vil ryste den globale teknologiindustrien
Kina kan lett sabotere ethvert forsøk på å utfordre sin dominans i markedet for sjeldne jordarter
Kontroverser rundt prosjektet
Det norske stortingsvedtaket åpner for at bedrifter kan søke om gruvedrift i nasjonale farvann nær Svalbardskjærgården. Norge har ingen planer om å starte gruveboring umiddelbart. Bedrifter vil i stedet måtte sende inn lisensforslag som det skal stemmes over fra sak til sak i Stortinget.
Ifølge landets energiminister kan de første kommersielle lisensene for å utforske havbunnen dukke opp «kanskje neste år», men en lisens for å utvinne disse mineralene vil neppe få dette tiåret.
Gruveprosjekt for sjeldne jordarter på Grønland fra 2024 vil møte Europas behov og redusere Kinas dominans i sektoren
Produksjonen kan starte allerede neste år
Å godkjenne dyphavsgruvedrift setter Norge på kant med Storbritannia og EU-kommisjonen, som har presset på for et midlertidig forbud nettopp på grunn av miljøhensyn.
