Helsevesenet i Norge er ikke gratis, men det er sterkt subsidiert. Det norske helsevesenet bygger på prinsippene om universell tilgang, desentralisering og fritt valg av tilbyder.

Et emne som sjelden ignoreres i nyhetene er helse. Dette gjelder spesielt i USA og Storbritannia, hvor debatten om nasjonalt helsevesen virker uendelig.

Skandinavisk helsevesen blir ofte presentert som en slags ideell modell. Men det er mange misoppfatninger om hvordan systemet fungerer. Så, la oss ta en titt.

Den nordiske helsemodellen

Norge og resten av Norden trekkes ofte frem som eksempler på vellykkede nasjonale systemer. Som sådan, mange utlendinger er interessert å lære nøyaktig hvordan systemet fungerer – og hva nordmenn tenker om det.

Per person er norske helseutgifter de høyeste i verden. Ethvert medlem av den norske folketrygden har rett til tilgang til helsetjenester. Generelt gjelder dette alle skattytere bosatt i Norge.

Behandlingen er imidlertid ikke gratis. Norske innbyggere betaler for helsetjenester på tjenestestedet. Når det er sagt, er gebyrer subsidiert og det er en årlig grense på beløpet en person må betale for helsetjenester. Så hvordan fungerer det?

Norsk helsevesen

Mens helsepolitikken er sentralstyrt, er ansvaret for levering av helsetjenester desentralisert. Lokale myndigheter på kommunalt nivå organiserer og finansierer primærhelsetjenester basert på lokal etterspørsel. Staten har det overordnede ansvaret for styring og økonomi i sykehussektoren.

Alle offentlige sykehus i Norge ledes av fire regionale helseforetak (RHA) under tilsyn av Helse- og omsorgsdepartementet. Disse er sentral, nord, sør, øst og vest.

Denne strukturen har vært på plass siden 2002-reformen, revidert i 2007. Noe kritikk av dette vedtaket gjaldt spesielt kostnadene og ineffektiviteten ved et ekstra administrasjonsnivå.

Et lite antall sykehus tilhører privat sektor. De fleste private sykehus er imidlertid offentlig finansiert. Privat helseforsikring er slett ikke vanlig.

Akuttmedisinsk behandling i Norge

Hvis du eller noen andre er i livstruende tilstand, ring 113. Operatører vil vurdere situasjonen og sende ambulanse om nødvendig.

113-operatører kan også mobilisere luftambulansen dersom situasjonen tilsier det. Norsk luftambulansetjeneste opererer fra 20 baser over hele landet med fly og helikoptre.

Allmennlegetjenester

Hvis du er bosatt i Norge, er asylsøker eller medlem av NATO, har du rett til en rask etappe. Enkelt sagt er det den norske ekvivalenten til en allmennlege (fastlege). 99 % av nordmenn har registrert seg hos en rask etappe.

Hver fastleg styrer sitt eget avtalesystem. I byer har fastlegegrupper en tendens til å jobbe fra et enkelt medisinsk anlegg for å dra fordel av skala.

Er du ikke fornøyd med din fastlege? Dersom den legen du velger har ledige stillinger, kan du melde deg på gratis der. Du endrer registreringen inntil to ganger i året. Enhver endring trer i kraft den første dagen i påfølgende måned.

Hvor mye koster behandlingen i Norge?

Helsetjenester i Norge er ikke gratis. Beboere må betale for alle behandlinger og til og med en standard konsultasjon hos en fastlege.

Men når en person når en årlig utgiftsgrense (for tiden litt over 2000 kr), får de et frikort som gir rett til gratis behandling resten av året.

Dette systemet sikrer at alle betaler litt, men pasienter blir ikke belastet av enorme medisinske regninger. Unntak fra dette systemet inkluderer barn under seksten og gravide kvinner, som mottar gratis helsehjelp.

Helseforvaltningen

Organisasjonen Helfo, en del av Helsedirektoratet, er ditt hovedinngangspunkt for helseforvaltningen i Norge. Takket være Helfo kan du velge eller bytte fastlege, bestille et europeisk helsetrygdkort og få refundert dine medisinske kostnader hvis det er aktuelt.

Medisinske journaler

Hvert individ i helsesystemet vil ha en digital helsejournal. Disse dokumentene inneholder notater tatt av fastlegen din og informasjon fra sykehus, spesialister og andre helseinstitusjoner, for eksempel prøvesvar.

Konfidensialitet er viktig, og bare du og helsepersonell som er direkte involvert i behandlingen din kan få tilgang til journalene. Enkeltpersoner kan få tilgang til sine egne poster på nettet. Du har rett til innsyn i journalene dine og få forklart eventuelle vanskelige begreper.

I tillegg har du rett til å vite hvem som har tilgang til filen og/eller mottatt informasjon fra den. For tiden tilbys digital tilgang til journalen din til alle pasienter over 16 år og de som har foreldremyndighet over barn under 12 år.

Helsetjenester i utlandet

Dersom du er medlem av den norske folketrygden og oppholder deg midlertidig i et annet EØS-land eller Sveits, må du ha et europeisk helsetrygdkort (EHIC), som du kan få hos Helfo . Dette gir deg tilgang til de samme helsetjenestene som en statsborger i landet du midlertidig oppholder deg i.

Helsehjelp for besøkende

En lignende prosess gjelder for de som besøker Norge. Hvis du er fra et EU/EØS-land eller Sveits, har du Noen rett til helsehjelp under opphold i Norge. Ta med deg EHIC, for det er dette kortet som beviser din rett til behandling. Du vil fortsatt måtte betale for behandling på samme måte som nordmenn.

Hvis du kommer fra et annet land, er privat helseforsikring avgjørende. Sjekk reiseforsikringen din for å se hva som dekkes og ikke.

Tannpleie i Norge

Generelt sett er det kun barn som får gratis offentlig tannbehandling i Norge. Med få unntak, som de med sjeldne sykdommer, må voksne betale.

NAV vil imidlertid vurdere saker om støtte til personer i økonomisk nød, i henhold til sosialtjenesteloven. Også eldre som bor på institusjon eller som har mottatt hjemmetjeneste i mer enn tre måneder nyter godt av gratis omsorg.