Danmark vil godkjenne stasjonering av amerikanske tropper på sin jord, som en del av en avtale kunngjort av Danmarks statsminister Mette Frederiksen. Flyttingen markerer et betydelig skifte i dansk forsvarspolitikk og følger lignende avtaler signert av nabolandene Norge, Sverige og Finland.
Danmark vil følge Sverige og andre naboland i å ønske amerikanske soldater velkommen til dansk jord. Sosialdemokratisk leder og statsminister Mette Frederiksen offentliggjorde forsvarsavtalen på en pressekonferanse med forsvarsminister Truls Lund Poulsen.
– Vi lever i en tid med vold med mange krefter som utfordrer vårt demokrati og de demokratiske spillereglene, sa Frederiksen etter at avtalen med USA ble kunngjort.
Avtalen representerer et stort skifte i dansk forsvarspolitikk, sa Frederiksen, og la merke til at det amerikanske militæret vil være permanent stasjonert ved tre flybaser i landet.
– Dette gjelder både kortere og lengre perioder, understreket hun og la til at Danmark dermed styrker USAs tilgang til Europa og Østersjøen og bidrar til NATOs kollektive forsvar, som er en vesentlig oppgave for både alliansen og NATO. for Danmark som i likhet med Norge har vært medlem siden opprettelsen av militæralliansen i 1949.
Det er imidlertid ikke klart hvor mange soldater som vil bli utplassert i landet.
Danmarks endring i militærpolitikken er imidlertid ikke den største overraskelsen, siden de nordlige naboene har gjort det samme.
Sverige signerte tidligere denne måneden en forsvarssamarbeidsavtale som gir USA tilgang og tillatelse til å bruke deler av 17 svenske militærbaser, installasjoner og treningsområder. Nytt NATO-medlem og Russlands nabo Finland signerte mandag sin egen avtale med USA, og ga den tilgang til 15 militære steder.
Den danske koalisjonsregjeringen insisterte imidlertid på at avtalen ikke endret Danmarks posisjon, og bekreftet at det ikke ville være noen atomvåpen på landets territorium.
“Alle aktiviteter vil bli koordinert med dansk forsvar og i samsvar med loven og suvereniteten,” sa Poulsen.
Selv om avtalen ikke dekker Grønland eller Færøyene, som stort sett er autonome regioner i Danmark, må den godkjennes av parlamentet, som regjeringen sier kan ta «et år».
