Som 15-åring begynte Eivind Berstad å jobbe som prosesstekniker sammen med sin far ved Ineos petrokjemiske anlegg ved Brevik, et tungindustrisenter på sørøstkysten av Norge.
“Det var ganske kule å jobbe netter og drive 10 000 hestekrefter – det var skittent, varmt og høyt trykk,” sier han. “For meg er bransjen nær hjemmet.”
I dag jobber Berstad for Bellona, en miljøorganisasjon med base i Norge. Mens miljømiljøer tidligere ofte ble møtt med skepsis i Brevik, har tidene endret seg. Holdningene har blitt mykere og dialogen er lettere, sier han.
“For å bli tatt på alvor av publikum, beslutningstakere eller industri, må du foreslå et løsningsscenario,” sier han. “Hvis vi vil bygge havvind, trenger vi gruvedrift for materialene. Skal vi produsere sement, trenger vi karbonfangst og -lagring for å redusere utslippene.
Brevik er stedet for et banebrytende prosjekt som tar sikte på å fange ut karbondioksid som slippes ut av store Norcem en sementfabrikk der. Karbondioksidet, skilt fra andre utslipp, skal omdannes fra gass til væske slik at det kan transporteres og deretter lagres i tanker opp til 2600 meter under Atlanterhavet, utenfor vestkysten av Norge.
Breviks prosjekt er en del av en større nasjonal satsing i Norge for å bli en stor aktør innen karbonfangst og -lagring, eller CSC.
I flere tiår har landet utviklet ekspertise på å utvinne fossilt brensel fra offshorebrønner. I dag bruker den denne ekspertisen til å gjøre det motsatte: skape infrastrukturen som trengs for å fange karbondioksid og lagre det dypt under kontinentalsokkelen, der noe av drivstoffet som genererte disse utslippene først ble funnet sted.
Et firma ringte Aker karbonfangst bygger for tiden fangstanlegget i Brevik. Når det åpner i 2024, vil det være det første storskala karbonfangstanlegget i en sementfabrikk.
Berstad har en mastergrad i industriell kjemi og bioteknologi og er ekspert på CCS. I sin rolle i Bellona har han vært en talsmann for prosjektet og vil gjerne se mer av det. Han sier dette har potensial til å redusere utslippene samtidig som arbeidsplasser bevares. Enda viktigere, hvis det viser seg effektivt, vil det være en modell for lignende operasjoner andre steder.
Norges nasjonale CCS-innsats heter Drakkar, og det er et sjeldent eksempel på samarbeid i så stor skala for å forfølge klimamål. Norske myndighetspersoner, Aker Carbon Capture, tre olje- og gasselskaper, Norcem og Microsoft, er blant de ulike aktørene som jobber sammen for å skape et karbondioksidfangst-, transport- og lagringssystem. (Nordlyset joint venture av Shell, Equinor og TotalEnergies, vil transportere og lagre karbondioksidet.)
Driften av Aker Carbon Capture ved Norcem-anlegget vil være den første av mange forventede deltakere i dette systemet fra Norge og resten av Europa.
Sementproduksjon er en av de største produsentene av klimagassutslipp. Ifølge enkelte beretninger bidrar dette ca 8 prosent av all karbondioksid som slippes ut i atmosfæren – flere ganger mer enn for eksempel luftfart.
