Utviklingen og virkningen av generativ AI
SSiden starten på 1950-tallet har feltet kunstig intelligens (AI) gjennomgått en betydelig utvikling. Opprinnelig tenkt som vitenskapen om å utvikle maskiner med kognitive evner, har AI opplevd sykluser med økte forventninger, skepsis og realistiske vurderinger. Denne reisen har ført til jevn fremgang gjennom flere tiår, og omfatter store underfelt som tradisjonell regelbasert AI, datadrevne ekspertsystemer, maskinlæring og dyp læring via nevronale nettverk. Det siste tilskuddet til denne avstamningen er generativ AI.
En avgjørende prestasjon er generativ AI, som er i stand til å generere nytt innhold som bilder, tekst og lyd basert på treningsdataene. Dette gjennombruddet ble fremtredende med OpenAIs introduksjon av sin ekspansive språkmodell. I fjor.
I denne sammenhengen kan man spørre: representerer generativ AI et enkelt trinnvis trinn eller en transformativ tilnærming til AI? Selv om konseptet AI ikke er nytt, er dets potensielle anvendelser og brede implikasjoner absolutt revolusjonerende.
A Global Perspective on AI: Lessons from EY Surveys
For å gi et helhetlig syn, lanserte EY-teamene et globalt initiativ som undersøkte 1200 administrerende direktører og engasjerte 140 medlemmer av Oslo Business Forums (OBF) CEO-nettverk i Norge.
Hovedfunnene fra disse undersøkelsene inkluderer:
1. AI-adopsjon og verdiskaping:
40 prosent av norske organisasjoner har integrert generativ kunstig intelligens, spesielt i kundesentrerte roller som merkevarebygging, markedsføring, salg og FoU. Likevel har ikke 60 % av dem utnyttet potensialet sitt fullt ut, noe som indikerer muligheter for vekst.
Omvendt integrerer globale administrerende direktører proaktivt AI-strategier i kapitalallokeringen, og signaliserer en sterk global trend mot AI-adopsjon.
