Målene med disse skreddersydde våpnene kan være å lettere trenge gjennom missilforsvarssystemer eller å kompensere for konvensjonell underlegenhet, ifølge rapporten. Årlig rapport av den norske etterretningstjenesten (NIS).

Mange av de nye våpnene passer ikke innenfor den tradisjonelle rammen av våpenkontrolltraktater.

I forrige uke ble Russland og USA enige i en oppfordring i siste liten om å forlenge New Start-avtalen med ytterligere fem år. Traktaten følger tidligere forhandlinger om reduksjon og begrensning av strategiske offensive våpen mellom Sovjetunionen og USA.

Selv om det globale lageret av atomvåpen er betydelig redusert, er situasjonen langt mer kompleks enn under den kalde krigen, ifølge NIS-rapporten som ble lagt fram mandag.

I et telefonintervju har sjefen for norsk etterretningstjeneste, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, gitt detaljer.

– Vi er bekymret for at Nystart-avtalen ikke er tilstrekkelig til å dekke ny teknologisk utvikling, sa Stensønes og la til at avtalene bør oppdateres.

To atomvåpensystemer av spesiell bekymring er Poseidon og Burevestnik.

ANNONSE

Poseidon er en atomdrevet megadrone under vann med atomspiss. Burevestnik, som NATO omtaler som SSC-X-9 Skyfall, er et atomdrevet kryssermissil med global rekkevidde og i stand til å motvirke fremtidige missilforsvarssystemer.

Ingen av systemene er klare ennå, men det foregår testing og utvikling i Nord-Russland, i områder som den norske etterretningssjefen definerer som «nær norsk territorium», nemlig Barentshavet, Hvitehavet, Kolahalvøya og Novaja Zemlja. .

Barents Observer rapporterte tidligere om den katastrofale testen i Hvitehavet i 2019, da en Burevestnik-eksplosjon utenfor Nenoksa-testområdet ble fulgt av en strålingspiss i Severodvinsk, en by 40 kilometer unna. Missilet ble angivelig testet ved Novaja Zemlja i 2017, 2018 og muligens også i vinter.

Det er uklart hvor og hvordan testingen av den atomdrevne Poseidon-dronen finner sted, men et tidligere utgitt bilde viser Alexandrov-akademiet, et skip som utfører spesialoppdrag for Hoveddirektoratet for dyphavsforskning, på vei fra Severodvinsk med megadronen om bord. Atomubåter for å transportere Poseidon, som Belgorod og Khabarovsktestes og bygges for tiden på byggeplassene i Severodvinsk.

Betydelig risiko

Atomvirksomhet i naboregionene til Norge utgjør en betydelig risiko, heter det i den norske etterretningsrapporten.

Viseadmiral Stensønes sa at de nye våpnene er vanskelige å motvirke fordi «de flyr lavt eller reiser under vann».

Rapporten fremhever tre grunner til at Russland føler seg truet, noe som gjør landets atomavskrekking viktigere.

For det første hevder Russland at NATO har endret sine mønstre for vanlige patruljer og etterretningsinnhenting til fordel for simulerte angrep på russiske mål, inkludert med strategiske bombefly. En del av den russiske fortellingen er at NATO beveger seg nærmere sine grenser. For det andre anklager Moskva NATO for å introdusere nye områder for krigføring, slik som bruk av digitale operasjoner og bevæpning av verdensrommet, potensielt brukt til å angripe russiske ballistiske missiler før oppskytingen. For det tredje anklager Russland USA for å undergrave den globale sikkerhetsbalansen og våpenkontrollavtaler, og dermed presse verden mot et nytt atomvåpenkappløp.

Norske etterretningstjenester avviser den ovennevnte feilaktige fortellingen om at NATO er årsaken til usikkerhet.

Moskva anser imidlertid et angrep på den strategiske balansen som en «eksistensiell trussel» som kan rettferdiggjøre bruken av atomvåpen.

Taktiske atomvåpen

I fjor publiserte Kreml for første gang et policydokument om retningslinjer for kjernefysisk avskrekking. Dokumentet antyder at dersom Russland står overfor utsiktene til nederlag i en konflikt med NATO, kan bruk av taktiske atomvåpen være et alternativ rettet mot å fremme eskalering og deeskalering.

Den norske etterretningens årsrapport forklarer denne politikkendringen: “Russland pålegger ingen restriksjoner på ikke-første bruk.” [of nuclear weapons].

Avis Izvestia listet søndag opp nye russiske strategiske våpensystemer som skal sikre landets sikkerhet mot potensielle trusler. De fleste våpnene blir enten testet eller utplassert i nord. Novaja Zemlja, Hvitehavet og Barentshavet er Russlands viktigste testområder for disse nye våpnene.

På Kolahalvøya lagres atomstridshoder ved et stort nasjonalt anlegg og flere mindre baseanlegg.

Disse lagrene inneholder et stort antall atomstridshoder for ikke-strategiske og strategiske atomvåpen, ifølge den norske etterretningsrapporten.

“Lagre er forsvarlig sikret, men transport av atomstridshoder med tog og vei utgjør en risiko for hendelser som kan føre til utslipp av radioaktivitet.”

I fredstid, sier rapporten, er det normalt bare strategiske styrker som har utplassert atomstridshoder. “Størstedelen av atomvåpnene er lagret og vil først bli overført til militære enheter i tilfelle en mulig konflikt.”