NORGE SIER NEI TIL EUROPA – VIDEO – 27. og 28. november 1994 ble norske statsborgere kalt til å stemme og nektet for andre gang landet sitt medlemskap i EU.
I 1994 var det ved folkeavstemning at kandidatlandene for inntreden iDen Europeiske Union velge om de vil ratifisere medlemskapet eller ikke: i juni sa Østerrike «ja» med 66,6 %; i oktober var det Finlands tur til å godkjenne med 56,9 % og til slutt, 13. november, vant «ja»-stemmen i Sverige med 52,2 % av de avgitte stemmene.
28. november brøt nordmennene det europeiske momentumet ved å nekte adgang til Norge i unionen. Med en massiv deltakelse på 89,04 % er avstemningen på 52,2 % for «nei» endelig. Norge vil ikke være en del av det nye Europa med femten som skal bli til 1. januar 1995, men det forblir medlem av det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) opprettet i 1992.
Redaksjon publisert i Le Figaro 30. november 1994
De femtens Europa
Den norske statsministeren Gro Harlem Brudtlands besluttsomhet, intelligens og kampvilje var ikke nok til å overbevise hennes medborgere, som som forventet sa «nei» til Fellesskapet.
Hvis de andre kandidatlandene hadde gjort det samme, ville vi ha konkludert, nei, uten grunn, at Maastricht-Europa var blitt en folie. Men de positive stemmene til Østerrike, Finland og Sverige, kombinert med de stadig mer insisterende kandidaturene fra landene i Sentral- og Øst-Europa, vitner tvert imot om tiltrekningen av at unionen fortsetter å ha trening på de som ikke er medlemmer.
Mer enn en fordømmelse av fellesskapet, uttrykker Norges «nei» derfor en partikularisme hvis begrunnelse ikke er vanskelig å forstå.
I motsetning til sine nordiske naboer har ikke Norge mye å forvente av Fellesskapet.
I motsetning til sine nordiske naboer har ikke Norge mye å forvente av Fellesskapet. Dens oljereserver sikrer frem til midten av det 21. århundre en økonomisk og finansiell uavhengighet som få europeiske land kan skryte av. Arbeidsledigheten overstiger ikke 5 %, veksten vil nå 4 % i 1994 og prisøkningene er redusert til 1 %. Vi er langt fra krisen som har rystet Sverige siden begynnelsen av 90-tallet og setter spørsmålstegn ved landets økonomiske og sosiale system; også langt fra de vanskelige problemene som ble stilt for Finland av implosjonen av den russiske økonomien.
Fellesskapet ville også ha truet to sensitive sektorer av norsk økonomi på en svært direkte måte: landbruket, hvis overlevelse avhenger av de massive subsidiene som den norske regjeringen gir den og som europeisk landbrukspolitikk ville ha tvunget den til å eliminere; og fiske, avhengig av et maritimt domene rikt på fisk og beskyttet, som burde vært åpnet for partnere så glupske som spansk våpen.
VIDEO- INA- Norges andre avslag på å bli medlem av EU
Tour oppfordret derfor Norge, hvis uavhengighet, som ble oppnådd for mindre enn et århundre siden, forble svært kilende, til å bekrefte den negative stemmen de allerede hadde avgitt i 1972. Alt, bortsett fra frykten for å bli skilt fra sine skandinaviske naboer. Dette er argumentet som ble hamret ut, men forgjeves, av fru Brudtland gjennom hele kampanjen.
The Europe of Femten, som blir født 1. januar, vil bare oppleve det roser opplever!
Norges «nei» setter imidlertid ikke en stopper for utvidelsen av Fellesskapet. The Europe of Femten, som blir født 1. januar, vil bare oppleve det roser opplever! Nye medlemmer vil bli med på slutten av århundret. Polen, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia er på toppen av den sannsynlige listen. Andre kan godt bli med dem.
Vil unionen da forvandles til en frihandelssone, slik Storbritannia ønsker? Vil den tvert imot ha et ønske om å eksistere som en makt på verdensscenen, og vil den klare å utstyre seg med de institusjonene som en slik ambisjon innebærer? Dette er spørsmålene som vil måtte besvares av regjeringskonferansen i 1996, hvis frist nå dominerer Europas horisont.
Av Jean-François Poncet
De andre ildfaste
Utenom Norge har to andre land valgt å holde seg unna europeisk bygging: Sveits og Island.
Det sveitsiske forbundsrådet forlot målet om å bli medlem av EU i 1992 etter en folkeavstemning der sveitsiske borgere nektet, med 50,3 % av stemmene, landets deltakelse i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Når det gjelder Island, søkte den om medlemskap i EU i 2009, men regjeringen besluttet i februar 2014 å forlate prosessen uten en gang å gå gjennom en folkeavstemning. Selv om meningsmålingene antydet et «nei», demonstrerte islendingene mot denne avgjørelsen ansett som vilkårlig. Sveits og Island er medlemmer av European Free Trade Association (EFTA).
