Det er ikke mye som kan ryste Kjetil Sletten, senioringeniør som leder brovedlikehold for Statens vegvesen (ANRP). Men da Sletten i april 2021 fikk et automatisert varsel om at bevegelsessensorer på en bro i Midt-Norge hadde gått i hop, sa instinktene ham at han måtte se med egne øyne.

Norske bruer har et utmerket sikkerhetsresultat, men den nesten 80 år gamle Stavåbrua langs Norges hovedvei er en konstant kilde til bekymring for broingeniører. Som så mange eldre broer rundt om i verden, ble betongbuebroen bygget for under halvparten av dagens trafikkmengde og belastninger. Allerede før april-arrangementet måtte lastebiler krysse broen med redusert hastighet i én retning om gangen.

Video av John Hunt

Da Sletten kom til brua, kjente han at den armerte betongkonstruksjonen flyttet seg under seg.

«Jeg så enden av broen gå opp og ned for hver lastebil som passerte, og jeg tenkte «det ser ikke bra ut i det hele tatt»», husket Sletten. Sletten skjønte at en av broens landstøtter fløt fritt, og blokkerte rolig trafikken i nordgående kjørefelt med kjøretøyet sitt og tilkalte et veimannskap for å styre trafikken.

I mellomtiden er en midlertidig bru tatt i bruk mens en ny bru er under bygging.

Oppdage, forstå og reagere i en kritisk situasjon

Sletten var i stand til å svare raskt takket være en løsning fra SAP som kombinerer IoT-sensorer, digital tvillingteknologi og asset intelligence for å gi innsikt i broens oppførsel i sanntid. SAP Enterprise produktutvikling er en ny klasse verktøy som myndighetene kan bruke til å fjernovervåke veieiendommene sine, planlegge vedlikehold og – i ekstreme tilfeller – forutsi strukturelle feil.

Gjennomsnittsalderen på Norges 5.800 broer er 36 år og de gjennomgår rutinekontroll hvert femte år. Broene anses som trygge, men det er en blanding av smart framsyn og flaks fra Statens vegvesen at Stavåbrua brukes til å teste ut et nytt sanntids overvåkings- og prognosesystem ved hjelp av digital tvillingteknologi.

– Jeg vil ikke tenke på hva som kunne ha skjedd hvis vi ikke hadde disse instrumentene på dekk, sier Trond Michael Andersen, direktør for teknologi, Statens vegvesen drift og vedlikehold. “Dette ga oss mye informasjon om integriteten til broen og tillot oss å oppdage, forstå og reagere i en kritisk situasjon.”

Mye av slitasjen på broer er ikke synlig for det menneskelige øyet. Men den nyeste digitale tvillingteknologien kan gjenkjenne spenninger før de skader en struktur.

“Takket være SAPs skyløsning kan Statens vegvesen reagere umiddelbart på unormal atferd og også lokalisere problemet på et tidlig stadium av utviklingen på steder der ingeniører ikke kan inspisere visuelt,” sa Marit Reiso, senior prosjektleder for SAP Enterprise produktutvikling. “Dette har ytterligere fordeler fordi under rutinemessige inspeksjoner må trafikken stoppes for å undersøke hele broen, og strukturelle problemer kan forbli uoppdaget under ikke-operative forhold.”

Det er viktig å merke seg at senere oppdagelse av Stavåbro-defekten ikke ville ha ført til kollaps, men sannsynligvis ville resultert i mer omfattende skader og nødvendiggjort stenging av strukturen og sperring av en av de nordlige transittrutene -sør. den viktigste i landet. . Som Statens vegvesen Andersen sier: «Broer er ikke bare viktige fordi de forkorter reisetiden. De er avgjørende for helsetjenester og katastrofehjelp som redder liv. Et eksempel på potensiell innvirkning på transport er illustrert av tvungen stenging av en større bro over Mississippi-elven i USA

Tiden renner ut for millioner av aldrende broer rundt om i verden. Bare i USA mer enn 54 000 av de mer enn 600 000 broene er klassifisert som “strukturelt mangelfulle”. europeiske land også slå alarm: uten tilstrekkelig overvåking og vedlikehold, flere brofeil som den av Morandi-broen i GenovaItalia, kan vi forvente.

DE problemet forventes å bli verre ettersom økende utvikling i BRIC-land og andre vekstmarkeder øker veibruken.

Flere digitale, intelligente og automatiserte veier

Andersen ser fordelene med teknologi for å holde norske veier åpne og trygge. Et robust land med øyer, halvøyer og fjell, har et komplekst nettverk av 94 000 kilometer med veier forbundet med broer og tunneler, hvorav mange ligger i isolert terreng. Statens vegvesen vil snart innføre et kapitalforvaltningssystem for inspeksjon, overvåking og reparasjon.

«Veier blir mer digitale, intelligente og automatiserte, og kravene til et kapitalforvaltningssystem for å administrere all data vil bare øke. Vi håper dette systemet vil hjelpe oss til å bli mer prediktive, sier Andersen. Å innføre et kapitalforvaltningssystem for et riksveinett er ikke en enkel oppgave, men Andersen har et langsiktig syn, fordi han vet at teknologisk utvikling innen Statens vegvesen må være ledsaget av kulturelle endringer.

“Vi må tilpasse beste praksis og lære leksjoner fra andre aktivaintensive bransjer for å utvikle vår organisasjon, våre verktøy, våre metoder, og vi integrerer alle disse aspektene,” sier han.

Som han sier det, er teknologi og data «en del av en stor formel» for å oppnå ønsket resultat: «Vi er midt i denne prosessen og det krever en stor innsats, men vi skal komme dit. »