Den 17. mai 1814, i Eidsvoll, Norge, proklamerte en forsamling av notabiliteter landets uavhengighet, tidligere forent med Danmark, og stemte for en grunnlov etter modell av den amerikanske og franske grunnloven. Den oppretter en lovgivende forsamling, den Shortingog gir kronen til den tidligere danske visekongen, prins Christian Frederick.
Til tross for at denne første frigjøringen var kort, før den i 1905, som ville være definitivt, gjorde nordmennene denne dagen til sin nasjonale helligdag.
Frigjøringen av Norge, etter fire århundrer med tilhørighet til kongeriket Danmark, var en konsekvens av Napoleonskrigene.
Fabienne Manière
Ekteskapelige foreninger
Strukket mellom hav og fjell, Norge (“nordlig sti” på gammelnorsk, det eldgamle språket til innbyggerne) var lenge bygd opp av små rivaliserende riker hvis inndeling ble begunstiget av kommunikasjonsvanskene i en bredal (fjord) til den andre.
Det var først i 1247 at landet ble forent med kroningen av kong Haakon IV av en pavelig legat. Men kongens autoritet ville veldig raskt avta på grunn av at tyske kjøpmenn fra Hansaforbundet trådte i kraft. Disse ville skape mer eller mindre selvstendige handelssteder på kysten, som Bergen.
Kong Haakon V hadde bare en datter og hun som hadde giftet seg med en svensk prins, hans krone ville returnere ved hans død, i 1319, til hans barnebarn, Magnus VII Ericsson. Han ble konge av både Norge og Sverige.
Sistnevntes sønn hadde giftet seg med en dansk prinsesse… Norge ble snart forent med Danmark. Og etter noen urolige arvefølger ble de tre skandinaviske kongedømmene forent under samme suveren, Erik av Pommern, den 20. juli 1397 av Kalmarunionen. Denne dynastiske unionen varte i mer enn et århundre før Sverige brøt ut på initiativ av svensken Gustave Vasa i 1523.
Norge forble forent med Danmark frem til Napoleonstiden, de to landene sluttet seg tidlig til den lutherske religionen.
Fra autonomi til uavhengighet
I 1807, etter at britene hadde angrepet den danske flåten i København, ga prins-regenten Frederick avkall på sin nøytralitet og engasjerte seg i den fransk-engelske krigen sammen med Napoleon I.
Resultatet ble stor elendighet for Norge, isolert fra Danmark og resten av Europa av den engelske blokaden. I delt nød begynte borgerlige og bønder så å tenke på uavhengighet.
Men nordmennene hadde bitterheten av å se svenskene og danskene komme til enighet bak ryggen deres ved ved Kiel-traktaten av 14. januar 1814 å bli enige om at deres land heretter skulle vende tilbake til Sverige! Denne trusselen utløste hendelser. Visekonge Christian Frederick skyndte seg å innkalle til Eidsvollsforsamlingen slik at Norges selvstendighet kunne utropes.
Arvingen til den svenske kronen, marskalk av Frankrike Jean Bernadotte, fremtidige Karl XIV, skyndte seg deretter å invadere det formastelige landet.
Ved et fredelig kompromiss som skandinavene har hemmeligheten til Shorting aksepterer abdikasjonen av kong Christian Frederick og hans erstatning av kongen av Sverige Charles XIII. Sistnevnte ble utropt til konge av Norge 4. november 1814 og unionsloven ble offisielt vedtatt året etter. Det etterlater Norge et veldig stort selvstyre, anerkjenner Eidsvollsgrunnloven og forbeholder kun utenrikssaker til Sverige.
Forent under samme septer har de to kongedømmene hvert sitt parlament, en regjering og et lovsystem. Den personlige foreningen av de to kongedømmene vil vare til 1905. Nordmennene vil forkaste den ved folkeavstemningen 13. august 1905 og vil deretter gi seg selv en ny konge, 25. november 1905, under navnet Haakon VII.
Publisert eller oppdatert: 2019-05-15 15:51:49
