Olivier Krumbholz (trener for det franske laget, vinner av Norge, 24-23) : “Vi er veldig glade. Det var en stor kamp, ​​spent, ingen av lagene klarte å bryte unna. En mano en mano. Vi klarte slutten bra, vi tapte veldig få baller, vi forsvarte oss bra. Vi klarte også å stoppe blødningen i starten med to-tre løft av ballen. Forsvaret fikk selvtillit, vi var i riktig dybde, vi forstyrret dem, uten å gjøre noe, uten å åpne for mye plass for dem og til slutt fikk vi til og med litt innflytelse over angrepet deres, de stresset litt. Vi viste mot, vi motsatte oss, de var så tapre som mulig.

Midtforsvarsspillerne var veldig gode, utskiftbare. Tamara (Horacek) hadde en flott defensiv kamp, ​​Orlane (Kanor) har ekstraordinært potensial og pivotene var gode i forsvar, hver i sin stil. Fremfor alt ville vi ha en kjempekamp, ​​men å være først i gruppen er viktig. Dette er en bekreftelse på at det franske laget er i god fremgang og at det setter en dato for disse kvartfinalene, disse semifinalene, men også for utover, for vi skal bli enda bedre neste sommer. »

Estelle Nze Minko (til venstre bak på det franske laget): «For å vinne mot Norge, må du rote angrepet deres. De har et polert spill, som de har mestret i årevis, og superstjerneangripere. Vi hadde ikke noe valg, vi måtte legge press på angrepet deres. Denne kvelden klarte vi det bra. Selv på -3 i starten av kampen, med de fem første skuddene bommet, sa jeg til meg selv at situasjonene var gode. Jeg gikk glipp av to, men det ga meg nesten selvtillit. Ved ganske enkelt å ta ballen fra pivoten, ved å drible innover, befant jeg meg helt alene!

Vi hadde alltid løsninger i angrep, det var ikke mange øyeblikkene vi sa til oss selv: “sh…, hva gjør vi?” Vi hadde identifisert at den sentrale sektoren, de er sterke, de presser tilbake, det er komplisert å finne løsninger, at vi måtte prøve å spille i 1-2 eller med kantspillerne. Det er det som er bra, når du identifiserer strategier og du klarer å implementere dem i en kamp og det fungerer. »

Orlane Kanor (til venstre bak på det franske laget): “Det var kult, det var veldig kult. Alle likte forsvaret. Vi gikk opp, vi kom ned, vi dekket, i perfekt timing. Vi ble mye mer involvert på det defensive taktiske nivået, vi tok valg validert av Olivier (Krumbholz). Norge er også lettere å tyde. Det er strukturert, vi kan virkelig ta i bruk strategier, vi har vært i stand til å være tilpasningsdyktige.

Vi måtte ha en god kamp. Vi måtte heve det defensive nivået. Og hvis vi hadde tapt, tror jeg vi fortsatt hadde vært fornøyd med prestasjonen vår. Etterpå, i angrep, hadde jeg det veldig gøy også, med ganske åpne skuddsituasjoner gjorde det meg godt. Jeg håper det fortsatt er plass. Jeg er fysisk stabil, jeg er roligere, mer rettferdig i valgene mine, mindre gal, jeg tror jeg er i ferd med å bli moden. »

Léna Grandveau (høyre bak på det franske laget): «Vi jobbet mye med den defensive sektoren, det var egentlig målet med kampen. Vi la mye dybde i det og jeg synes det ble gjort bra. Dette tillot dem å miste baller, noe som er svært sjeldent. At de er litt forpliktet til å ta plagene sine med tålmodighet. Vi ser det på slutten, i den siste handlingen. Normalt er det etablert og her er det slett ikke etablert, de leter etter hverandre. Jeg er stolt av laget, det er virkelig en flott prestasjon. Vi har steget til et crescendo og i dag viser vi at vi er tilstede. Det føles godt å føle at laget er på nivå. »