NATO, hvis generalsekretær er nordmann, fortsetter å bekymre seg for Moskvas militære og strategiske ambisjoner. Men i Nord-Norge, det eneste landet i Alliansen som har en felles grense med Russland, er bekymringene helt andre.
Publisert på:
” Jeg hater folk i Oslo. De er fortsatt redde for russerne. De følger bare amerikanerne, som er gale “. Denne fiskeren fra Hammerfest, helt nord i Norge, tar spontant opp temaet. Med en øl i hånden fortsetter han å fordømme forholdet mellom landet sitt og USA: ” De drar oss inn i absurde kriger der vi bomber kvinner og barn. Russerne har alltid kommet for å redde oss. »
For ham var Moskva beskytteren mot invasjonene først av Napoleon og deretter av Nazi-Tyskland. Han glemmer at her, i Tromsø, gjorde vi motstand mot de som kom fra Karelen og Russland på 1700-tallet. Det spiller ingen rolle, for ham er Oslo langt unna. Med bil tar det tjueto timer å nå den norske hovedstaden. Det tar halvparten så mye for å nå Murmansk, hovedstaden i den nærmeste russiske regionen.
Arktis, et militært og kommersielt veiskille
Tromsøregionen er likevel strategisk. Norge har de siste årene fortsatt å oppfordre Den nordatlantiske traktatorganisasjon (NATO) om innsats for å « gjenforsikring “. Bekymret over maktøkningen til den russiske hæren ber Oslo sine allierte om å vise sin vilje til å beskytte kongeriket og dets fem millioner innbyggere. Hvis Moskva er skummelt, er det fordi det iskalde havet i Arktis er en strategisk passasje for Som svar doblet USA antallet av sine marinesoldater tilstede i det fjerne nord: det er nå 700 av dem som forbereder seg på en polarkonfrontasjon.
Paradoksalt nok, i Tromsø er ikke disse fagene bekymringer. Det er også her sekretariatet for Arktisk økonomiske råd. ” Våre fiskere har et pragmatisk synvitner Bianca Maria Johansen, økonom i denne organisasjonen dedikert til kommersiell utvikling av polarområdene. For dem er russen rett ved siden av og de kan handle sammen. » For henne er ikke ubåter et emne. Denne innfødte i regionen foretrekker å snakke om sjøtransport, investeringer i infrastruktur eller miljøvern. Dessuten er en russer og en amerikaner en del av dette rådet, uten at dette forårsaker den minste spenning: ” Vi driver forretninger, vi trenger ikke posisjonere oss. »
Strategiske spenninger har likevel svært konkrete konsekvenser, som Nils Arne Johnsen, konsulent som har jobbet for flere organisasjoner knyttet til det økonomiske livet, forklarer: « Forholdet mellom Nord-Norge og Nord-Øst-Russland svekkes på grunn av den politiske situasjonen og finanskrisen. I dag har russernes holdning endret seg og det er stadig vanskeligere å få betalt. » Når de har vært velstående, fortsetter grenseoverskridende prosjekter å falle gjennom.
Folkevandringens land
I regionen, selv om russerne øker militære manøvrer, er det som opptar nordmennene veldig konkret: Vi krever å ha samme levestandard som i Oslo, i regioner der infrastruktur, veier, sykehus fortsatt er beskjedne. ” Mange landsbyer og småbyer er svært isolertebemerker Nils Arne Johnsen. Når det skjer ulykker er de fortsatt veldig avhengige av ambulansefly. Noen ganger lurer folk her fortsatt på hvordan de skal klare å brødfø familiene sine. »
I Norge generelt, men i nord spesielt, er demografien en reell utfordring. Lenge dro ungdom sørover for å finne gunstigere levekår. Investeringer i Arktis gir nye muligheter.
I området, migrasjon blir fortsatt sett på som en mulighet. Nils Arne Johnsen ramser dem opp: Polakkene kommer for lavkvalifiserte oppgaver mens islendinger, amerikanere og kanadiere kommer for å gjøre forretninger. Det er til og med romfolk som kommer fra Romania med fly, ler han.
Russere kommer også lett til Nord-Norge. Noen for gleden av å fiske, en ekte nasjonal lidenskap. Andre til å slå seg til ro og ta opp kvalifiserte stillinger som de får mye bedre betalt for enn hjemme. Denne økonomen bemerker til og med en veldig spesiell type grenseoverskridende forhold: ” Det er en betydelig migrasjon av unge russiske kvinner som kommer for å gifte seg med de rikere nordmennene. Det har helt blitt en del av skikken. De er også veldig utdannede. »
Bianca Maria Johansen bekrefter at nordnordmenn er mye travlere med hverdagslige saker: « Vi føler oss trygge. Krigen med russerne er ikke et tema her. Det har alltid vært trening av amerikansk militærpersonell og ubåter dukket opp her og der. Men det angår oss ikke : vi leste det nettopp i avisen. »
