Det norske datatilsynet, kalt Datatilsynet, truer Meta med en bot på 1 million norske kroner per dag (rundt €89 000) fra 14. august dersom det amerikanske firmaet fortsetter adferdsbasert annonsering rettet mot norske internettbrukere på sine Facebook- og Instagram-plattformer.

Midlertidig forbud vedtatt 14. juli i 3 måneder

14. juli vedtok myndighetene at Metas atferdsmarkedsføring på Facebook og Instagram er ulovlig fordi det innebærer svært påtrengende overvåking av brukere. Tilsynet har bestemt at atferdsbasert markedsføring i Norge derfor må opphøre inntil Meta eventuelt har funnet en lovlig måte å drive slik markedsføring på.

Datatilsynet forbyr Meta å drive adferdsreklame basert på brukerovervåking og profilering i Norge. Forbudet er midlertidig og vil i første omgang gjelde fra 4. august i 3 måneder frem til oktober 2023.

Meta ba imidlertid Oslo tingrett om midlertidig forføyning mot forbudet. Datatilsynet merker seg at Meta sier de vil undersøke hvordan de juridisk kan innrette seg i fremtiden, men ser dermed at Meta fortsatt ikke har stoppet aktiviteten de anser på sin side som ulovlig. “ Vi mener derfor at forbudet ikke ble respektert. Datatilsynet vedtok derfor 7. august å ilegge bøter på én million norske kroner per dag. Den obligatoriske straffen begynner å løpe fra 14. august » melder myndigheten.

Meta spiller Oslo rettskort mot myndigheten

Denne begjæringen om midlertidig forføyning fra Oslo domstol fra Meta irriterer norsk myndighet. ” Vilkårene for midlertidig forføyning er ikke oppfylt. Meta kan og må følge vår beslutning. Norske Facebook- og Instagram-brukeres personvernrettigheter vil bli krenket hver dag Meta ikke er kompatibel » sier Tobias Judin, leder for myndighetens internasjonale seksjon.

Meta ber på sin side Oslo-retten om å stanse gjennomføringen av forbudet datatilsynet har gitt fra 14. juli. Dersom tingretten gir midlertidig forføyning, slipper Meta å forholde seg til Datatilsynets forbud mens de venter en full rettssak. Spørsmålet om en midlertidig forføyning vil trolig bli avgjort i løpet av august måned.

Norske myndigheter opplyser at Meta sporer brukeraktivitet på sine Facebook- og Instagram-plattformer i detalj. Brukerne blir deretter profilert ut fra hvor de er, hva slags innhold de er interessert i, og hva de legger ut, blant annet. Disse personlige profilene brukes til markedsføringsformål – såkalt atferdsreklame. Datatilsynet anser Metas praksis som ulovlig og nedlegger derfor et midlertidig forbud mot adferdsbasert annonsering på Facebook og Instagram.

Metas adferdsreklame er ikke i samsvar med loven

Norsk myndighet baserer seg på en ny en ny avgjørelse fra EU-domstolen (curia.europa.eu) som sa at Metas adferdsreklame fortsatt ikke var i samsvar med loven. Derfor tar Datatilsynet nå grep ved å nedlegge et midlertidig forbud.

I følge Ipsos-tall (ipsos.com), 82 % av den norske voksne befolkningen har Facebook-kontoer og 65 % har Instagram-kontoer. Det bor cirka 5,5 millioner innbyggere i Norge. Norske myndigheter understreker at de ikke forbyr Facebook eller Instagram i Norge. ” Målet er snarere å sikre at folk i Norge kan bruke disse tjenestene på en sikker måte og at rettighetene deres beskyttes » insisterer Tobias Judin.

I tillegg presiserer Datatilsynet at det ikke forbyr personlig tilpasset annonsering på Facebook eller Instagram som sådan. Det midlertidige forbudsvedtaket hindrer for eksempel ikke Meta i å målrette annonsering basert på informasjonen en bruker har lagt inn i sin biografi, som sted, kjønn og alder, eller basert på interesser som en bruker selv har oppgitt. Avgjørelsen hindrer heller ikke Meta i å distribuere adferdsreklame til brukere som har gyldig samtykke til det.

Adferdsreklame er en av de største risikoene

---

Norske myndigheter anser atferdsreklame som en av de største risikoene for personvernet. ” Meta, selskapet bak Facebook og Instagram, har enorme mengder data om nordmenn, inkludert sensitive data » bekymrer myndigheten.

” Mange nordmenn bruker mye tid på disse plattformene, og derfor kan sporing og profilering brukes til å tegne et detaljert bilde av personvernet, personligheten og interessene til disse personene. Mange engasjerer seg i innhold som det som er relatert til helse, politikk og seksuell legning, og det er også en fare for at dette indirekte brukes til å målrette markedsføring mot dem »fortsetter myndigheten. ” Invasiv kommersiell overvåking for markedsføringsformål er en av de største databeskyttelsesrisikoene på Internett i dag » erklærer Tobias Judin.

For norske myndigheter, når Meta bestemmer hvilke annonser som skal vises til noen, bestemmer den også hva den ikke skal vise til noen. Derfor påvirker dette ytringsfriheten og informasjonsfriheten i samfunnet. Myndigheten ser en risiko for at adferdsreklame forsterker eksisterende stereotypier eller fører til urettferdig forskjellsbehandling av ulike grupper.

Ekstra beskyttelse for visse kategorier mennesker

Atferdsmålretting av politiske annonser i valgkamper er spesielt problematisk i et demokratisk perspektiv. ” Siden sporing er skjult, synes de fleste det er vanskelig å forstå. Det er også mange sårbare personer som bruker Facebook og Instagram som trenger ekstra beskyttelse, som barn, eldre og personer med kognitive svikt »konkluderer myndigheten.

Lignende artikler