Norge, et vakkert lite land, har lagt vekt på forskning og teknologisk utvikling av gode avfallshåndteringssystemer. Institusjoner som Norges forskningsråd og Innovasjon Norge har samarbeidet med universiteter og private organisasjoner for å jobbe for dette.
Avfallshåndteringstiltak i Norge starter ved kilden, i alle hjem. Avfallet sorteres i hovedsak i matavfall, papir, plast, elektrisitet, glass, metall og andre. En sentralisert avfallsinnsamling i hvert boligområde henter det en til to ganger i uken. De fraktes deretter til et sentralisert deponiområde hvor to teknologier brukes i energigjenvinningsanlegget: gassifiserings- og forbrenningsteknologi.
Ved hjelp av forgassingsteknologi blir avfall som dumpes i den sentraliserte dumpegropen transportert til en forgasser hvor avfallet varmes opp til over 800 grader Celsius i et oksygenkontrollert miljø. Den frigjorte hydrokarbonrike syngassen renses og brennes for å produsere damp. Damp brukes til å generere elektrisk kraft ved hjelp av dampturbinsystemer eller ført gjennom rørledningssystemer for å varme opp boliger og andre industrielle formål.
I forbrenningsteknologi forbrennes avfall direkte inne i en forbrenningsovn og produserer damp fra termisk energi. Avgassene blir deretter renset og spredt ut i atmosfæren.
For å fange opp denne frigjorte CO2 er det utviklet flere interessante konsepter og teknologier i landet.
Kanfa AS, med base i Oslo, tilbyr standardiserte beholdere for å fange CO2 fra avgasser som slippes ut i atmosfæren. Den fangede CO2 blir flytende og levert til lagertanker, tilgjengelig for bruk eller permanent lagring.
Gjennom en varmegjenvinningsdampgenerator tilbyr KANFA en løsning for å utnytte termisk energi som ellers ville gått tapt i varme fra gassturbingeneratorens eksosgasser, for å generere damp for et sekundært trinn av elektrisitetsproduksjonen.
«Det storskala CCS Oslo-anlegget vil ha null varmeforbruk: alle utgifter til dampoppvarming vil bli tilbakeført til fjernvarmesystemet. Dette kan selvfølgelig variere fra sak til sak og optimaliseres for hver installasjon, forklarer Knut Bredahl.
Equinor, en stor olje- og gassprodusent i Norge, jobber også med å minimere sitt karbonavtrykk ved å utvinne vindenergi ved hjelp av flytende vindturbiner installert offshore.
Et annet selskap, Poul Consult AS, har konseptualisert en løsning kalt “Sea Lotus” som kan integreres med offshore vindenergi.
I den foreslåtte løsningen produseres en del av energien fra avfall ved bruk av gassifiserings- eller forbrenningsteknologi. Anleggsanleggene er installert på et gammelt skipsskrog eller et brukt boreriggskrog. Teknologien vil bruke enten en dampreformeringsprosess eller en elektrolysemetode.
Med dampreformeringsprosessen blir hydrokarbonet sprukket ved høy temperatur og trykk. Den produserte hydrogengassen lagres deretter under trykk i et undervannslager. Det lagrede hydrogenet vil bli levert til offshore oljeproduksjonsanlegg for å drive gassturbiner eller generere elektrisitet ved bruk av hydrogen brenselceller.
Elektrolyse er et annet alternativ som vurderes for å produsere hydrogen fra vann. Sea Lotus skal utstyres med systemer for å omdanne sjøvann til ferskvann for elektrolyse. I den elektrolysebaserte Sea Lotus skal avfall forbrennes for å generere elektrisitet, og avgassen vil bli rutet til CO2-fangst- og CO2-kompressorsystemer og deretter injisert i en tom oljebrønn for olje- og gassproduksjon med lavere CO2-fotavtrykk. .
Forfatteren er administrerende direktør, Poul Consult AS, Norge
© IE Online Media Services Pvt Ltd
Først publisert på nett på: 25.11.2021 kl. 16:24 IST