Norge, land for sosial fremgang? Ikke etter tiggeforbudet, som ble vedtatt av Oslo 17. juni, melder Le Figaro. Et tiår etter innføringen av en toleransepolitikk vil landets kommuner igjen ha rett til å forby trampefart fra gatene sine fra og med sommeren 2015, før iverksetting av et nasjonalt forbud som er planlagt fra sommeren 2015.
Dette er et tilbakeskritt, siden tigging var ulovlig i landet frem til 2005, da tidligere sosialdemokratisk statsminister Jens Stoltenberg avsluttet forbudet. Men siden parlamentsvalget i 2013 har spørsmålet kommet tilbake til sentrum av debatten. Årsaken: det økende antallet rom som kommer til Oslo de siste årene. Av de 194 tiggerne som ble talt opp i hovedstaden i 2012, var ifølge Justisdepartementet kun 7 norske. «De andre var hovedsakelig rumenske statsborgere», av romopprinnelse, heter det.
Norsk presse er opprørt over at loven straffer romene fremfor alt: «Dette rammer de mest utsatte i samfunnet, og i realiteten dømmer forbudet umiddelbart en hel minoritet», bemerker lokal journal norsk Bergens Tidende (BT)tilpasset av Internasjonal post.
Fremskrittspartiet (FrP, et høyreorientert, innvandringsfiendtlig parti) spilte også en viktig rolle i vedtakelsen av dette tiltaket. Den norske justisminister Anders Anundsen begrunner denne loven med å påberope seg «en kobling» mellom tigging og kriminalitet. Ifølge regjeringen er kriminalisering av tigging «å gi politiet de beste verktøyene for å bekjempe organisert kriminalitet», melder avisen. Aftenposten.
Nedslaget mot tiggere er ikke unikt for Norge. Le Figaro minner om at i Frankrike har byene Nice, Montpellier og Chartres allerede tatt i bruk lignende tiltak. Den franske avisen siterer også Danmark og Storbritannia, der tigging har vært offisielt forbudt siden 1824, men som ikke kan straffes med fengsel, slik tilfellet vil være i Norge (i tillegg til bot). I Montreal var den kommunale vedtekten som forbyr tigging opphevet i 1993.
