Med sine majestetiske isbreer, fjorder og fjell er Norge kjent for sitt spektakulære naturlandskap. Landets ulendte terreng gjør det imidlertid ikke enkelt å reise. Mer enn 1000 fjorder langs vestkysten av dette skandinaviske landet, hjem til en tredjedel av befolkningen på 5,3 millioner.
For eksempel tar det 21 timer å reise de 1100 kilometerne fra sørbyen Kristiansand til Trondheim i nord via vestkysten i dag 21 timer og krever syv fergeforbindelser.
Den norske regjeringen planlegger å halvere denne tiden med et banebrytende infrastrukturprosjekt på 40 milliarder dollar for å lage en ny «fergefri» rute.
Planen inkluderer broer og verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel – gravd ned i berggrunnen under havbunnen – 392 meter bred og 27 kilometer lang, rapporterte CNN.
Men det mest ambisiøse aspektet er utviklingen av undersjøiske flytende tunneler som skal ligge omtrent 30 meter under vannoverflaten.
Hvis det lykkes, kan Norge vinne et globalt kappløp mot land som Kina, Sør-Korea og Italia, som utforsker lignende prosjekter.
Statens vegvesen, den statlige etaten som er ansvarlig for prosjektet, har som mål å ferdigstille byggingen innen 2050.
Ruten mellom Kristiansand og Trondheim er en del av E39, som er «en nøkkelrute for Norge», forklarer Kersti Kvalheim Dunham, prosjektleder i Statens vegvesen. En kombinasjon av motorveier, veier og fergeforbindelser går E39 langs sørvestkysten av Norge. Mer enn 50 % av Norges vareeksport kommer fra denne regionen, legger hun til, men ruten «har en veldig lav standard for en europarute». Å krysse fjordene med ferge, selv om det er et populært transportmiddel, kan ta lang tid.
Regjeringen har til hensikt å forbedre transport “for kommersielle formål og for lokalbefolkningens velvære”, sier Dunham.
Det skal bygges tre hengebruer og fem flytebruer.
Men når fjorden er mer enn 1 kilometer dyp eller mer enn 5 kilometer bred, fungerer ikke eksisterende ingeniørløsninger. Havbunnen er for dyp til å kunne bore en bergtunnel eller legge grunnlaget for en hengebro. Flytebroer fungerer ikke i alle tilfeller fordi de er følsomme for tøffe værforhold som sterke bølger og strøm. Og her er de flytende tunnelene.
Imidlertid kan begrepet “flytende” være misvisende. Tunnelene er festet med kabler, enten forankret til havbunnen eller koblet til pongtonger med tilstrekkelig avstand fra hverandre til å tillate passasje av båter. Laget av betong vil de fungere som konvensjonelle tunneler, slik at kjøretøy kan passere fra den ene enden av fjorden til den andre.
De viktigste prosjektrisikoene er eksplosjoner, branner og overbelastninger. Det er derfor nødvendig med omfattende testing. Vegvesenet samarbeider med Senter for avansert strukturanalyse (CASA) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet med ekte sprengstoff for å «studere oppførselen til rørformede betongkonstruksjoner når de utsettes for belastninger av indre pust», forklarer Martin Christophersen, forsker. på CASA.
Testene vil hjelpe teamet å forstå hva som vil skje med tunnelstrukturen hvis for eksempel en lastebil som frakter farlig gods eksploderte inne.
Resultatene som er oppnådd så langt viser at det konstante vanntrykket rundt de flytende tunnelene reduserer skader forårsaket av eksplosjoner.
I samarbeid med Sjøforsvaret studerer Statens vegvesen også hvordan tunnelene vil oppføre seg dersom en ubåt skulle krasje inn i dem.
