Ting i livet

Den beste nordiske destinasjonen i verden – den har alt du kan ønske deg for en ferie midt i snø og kulde

Radoslav Raikov

Norge er det nordligste landet på kloden. I Norge kommer du ikke bare for å gå på ski, men også for å oppleve snødronningens kyss: hun tar deg med på en fottur på baksiden av en isbre, følger deg på hundekjøringen din, sitter komfortabelt i en slede, pakket inn opp til ørene i en tykk frakk, vil hjelpe deg på truger- og snøscooterturer, og vil sørge for at du under hvilen i trehuset midt på veien med et tak hvor det vokser gress og til og med små ville blomster, et glass vodka og en grill venter på deg fra grener av laksfuru, og

I et land hvis hovedstad ligger på samme breddegrad som den snødekte sørspissen av Grønland, den magnetiske nordpolen ligger sør for bebodde Svalbard, og dens sørligste by ligger på 58 grader nordlig bredde, er det overraskende at det bor folk, i tillegg til alver. , alver, troll, nisser, etc. Golfstrømmen – strømmen som kommer fra Mexicogolfen og fører enorme masser av varmt vann og appelsinskall over Atlanteren til norskekysten, myker opp klimaet og gjør livet mulig under disse vanskelige forholdene.

Landet ble bosatt etter siste istid av primitive jegere, hvis hjem ble oppdaget i huler langs kysten. Senere begynte de å dyrke jorden. I begynnelsen av middelalderen dukket vikingene opp som erobret England, den nordlige delen av Frankrike – Normandie, nådde Litauen, Latvia og Estland i øst, grunnla Kiev-Russland, kjempet med Byzantium og Bulgaria, oppdaget Amerika i vest, men uten spesielle konsekvenser for den gamle verden, og sørover kan deres reise spores til Sicilia, hvis katedraler avslører spor av deres nordlige kultur. I løpet av de siste århundrene har Norge produsert kjente skikkelser som komponistene Ole Blum og Edvard Grieg, forfatterne Henrik Ibsen og Knut Hamsun, polfarerne Fritjof Nansen og Roald Amundsen, maleren Edvard Munch og billedhuggeren Gustav Vigeland. Nylig gjorde oppdageren Tur Heyerdahl landet sitt berømt med sine reiser med Kon-Tiki, RA I og RA II.

Havet har alltid spilt en viktig rolle i norsk historie. I tillegg til nord, de enorme døveskogene, de endeløse hvite isbreene og de snødekte fjellene. Den høyeste toppen, Galhöpigen, stiger til 2469 m, og dens største isbre, Jostedal, er 74 km lang og dekker 480 km². Isbreer er blant de viktigste ansvarlige for dannelsen av de dype fjordene, en av regionens viktigste turistattraksjoner, som noen ganger strekker seg opp til 200 km innover i landet. Cruiseskip passerer dem, og selv om de er saltvannsformasjoner, er de som elver – som slynger seg mellom de bratte skråningene av kolossale fjell, og ved hver sving føler du at den enorme massen fra ryggen foran fullfører reisen, men når du inn i selve svingen ser du at fjorden fortsetter. En av hovedattraksjonene til fjordturismen er den såkalte Chaire i Rogalandsregionen som med sine 604 meter steile vegger byr på et fantastisk skue. Står du på berget med utsikt over fjorden, ser vannet nedenfor ut som et gigantisk basseng med glassvann, som stadig bryter og bygger seg opp igjen, og i denne magiske rytmen svinger det hele tiden mellom havet og fjellet.

Mellom fjellene og havet er det hundretusenvis av kjente og ukjente fosser som blir født om våren når snøen begynner å smelte. En av de mest kjente og vakreste er Twyndefoss, som strekker seg over sine mange amfiteaterfosser og kler dem i brudekjolen. Rukwa og Lotefos. Da han gikk ned på sengen han hadde skåret ut mellom to vrak, kolliderte han med det tredje foran seg og delte seg i to og omringet det med et halskjede av sølvsprutperler. Det samme gjelder veiene her, som Trolltrappen for eksempel. Veien slynger seg i utrolige serpentiner i 220-graders svinger, der den 10 meter høye asfaltveien klatrer over den forrige, som bykløver. Den tar deg til Brixdalsbreen, regnet som en av de beste for de som vil stikke katter i dens tykke hud.

For den mer lyriske Brixdalsbre Fjelstov er det vogner trukket av typisk skandinaviske hester, tunge, korte og tette som går nesten langs kanten av breen. Når sommeren kommer begynner store deler av breen å smelte og fossefall fosser ut av alle steinene rundt. Det kalde vannet strømmer i rasende stråler ut på de grå mosekledde steinene. Dette akvatiske eventyret gir trikketuren en unik sjarm. Men regionen har lang erfaring innen reiseliv og vet hva den kan tilby. Til slutt går turen til Son County, der, i utkanten av de grønne skogene, som et syn som flyter i tåken, står en veldig høy trekirke svertet av tiden. Dette er Borgund, den best bevarte trekirken i Norge. Bygget av furustokker i 1180, har den verken blitt restaurert eller modifisert siden. Den er dedikert til Saint Andrew, og du vil legge merke til de utsøkte dragehodene på pedimentene.

Fylkene, eller som de heter her – fylke, Hedmark, Oppland, Trøndelag og høyfjellsrekkene i sør utgjør Midt-Norge. Mot øst går grensen til Sverige, langs hvilken tett barskog, store sumper og skogsvann med mørkt vann strekker seg. Hvis du går inn i noen av dem, vil du se sanddynene som truer i det fjerne, overgrodd med torner og bregner. Lokale innbyggere kaller fortsatt disse åsene for øyer. Elg overnatter på øyene.

Det kuttede terrenget er imidlertid ikke egnet for liv og området er tynt befolket. Bare dalene er bebodd, som Gudbrandsdalen, den lengste dalen i Norge og med landets karakteristiske knivform, som dukket opp etter at en isbre trakk seg tilbake. I den sørlige enden ligger Lillehammer, som var vertskap for vinter-OL i 1994. Regionen er full av skisteder, hvis sesong går fra november til april, som er veldig godt organisert og lett tilgjengelig.

Videre nordover befinner vi oss i den største regionen i Norge, som dekker halve landet, men delt inn i bare 3 fylker: Norrland, Troms og Finnmark. Slik er det, for fra 65. breddegrad er Norge et nesten øde nordland, stupt i majestetisk mørke og badet i vanntåke. Klimaet her er ekstremt hardt. Om vinteren presser den monstrøse stålkulda termometerets kvikksølv ned til -50 grader. Været er litt mildere langs kysten, hvor 80 % av regionens 465 000 innbyggere er konsentrert. Jakt og fiske har vært det viktigste levebrødet til innbyggerne her i uminnelige tider. Men i dag nyter befolkningen også godt av turismen. Turister gjenoppdager sjarmen til hvit natur og besøker Nordkapp, eller se hvaler fra gummibåter eller nordlysets magi med en kopp kaffe i hånden.

Polarsirkelen, denne usynlige linjen, deler Norge i to og krysser Svartisen nasjonalpark. Herfra begynner den aldri nedgående midnattssolens rike, som lyser opp den frosne jorden med en intens lilla-fiolett glød 23 timer i døgnet; eller av ham som aldri stiger om vinteren, hvis lys bare strekker seg utover horisonten som en stor sølvsjø. Begge ytterpunktene er av interesse for forskere som studerer hvordan mennesker tolererer konstant tilstedeværelse eller fravær av lys.

Nordkapp og Knivskeloden ligger de facto på øya Magerø i Finnmark. Den nakne steinen er bare interessant fordi den representerer den nordlige spissen av Europa, som ligger ved 71 grader, 10 minutter og 21 sekunder. nordlig breddegrad.

En sikkerhetsbarriere stopper turister som, fascinert av solen i horisonten, kan fly langs de rene veggene til den 300 meter lange avgrunnen i Barentshavet. Den grå granittnesen har lenge fungert som et landemerke for sjøfolk. I dag er det en restaurant, en bar, en kafeteria, en stor suvenirbutikk og et postkontor hvor du kan sende dine venner et postkort fra verdens ende. For å lette den økende turiststrømmen er Magherio koblet til fastlandet med en tunnel.

Norges egentlige ende er imidlertid grensen til Russland, som den møter ovenfor Sverige og Finland, og dermed stenger begge landene ovenfra og deres utløp til Barentshavet. En stor trebygning, et fartsgrenseskilt, en hvit Volkswagen-politibil med POLITI-inskripsjonen og det norske flagget blafrer i vinden – det er grensen på denne siden. Nordmenn sier de alltid har hatt vennlige forhold til Russland, men handelen har økt siden kommunisttiden. Og det var alltid noe å handle her – fra urter til minkskinn. Du kan også stikke av med en minkfrakk som denne, som selges her til produksjonspriser for latterlig lave kvanta.

Følg Irène Levy til Barcelona.