Krasimir Chaushev er fra den armenske landsbyen Debren. I årevis drev han privat virksomhet innen persontransport på vei og eier også en butikk i hjembyen. Han er gift, kona er lærer i bulgarsk språk og litteratur, han har en datter og et ett år gammelt barnebarn. Siden mai 2013 har Krasimir jobbet i hovedstaden i kongeriket Norge, Oslo. Den samme aktiviteten fortsetter der, men under et annet aspekt: ​​kommersiell veitransport.

– Krasi, hvordan bestemte du deg for å ta denne risikoen – etter så mange år med privat virksomhet i Debren, for å prøve et av de nordligste landene, Norge?
– Det hele skjedde som en spøk. Ved en tilfeldighet, en gang i Gotse Delchev, så jeg en bekjent fra landsbyen Kochan. Vi satte oss ned for kaffe. Vi snakket, vi husket gamle ting, vi hadde ikke sett hverandre på mange år. Han fortalte at han hadde bodd og jobbet i Norge i 15 år. Han tilbød seg å hjelpe meg hvis jeg ville jobbe der. Dette tilbudet interesserte meg virkelig fordi jeg visste at Norge er en av hovedøkonomiene i Europa og at lønningene er ganske høye der. Jeg takket seriøst ja til tilbudet, meldte meg på og i løpet av tre måneder tok jeg norskkurs i Sofia. Jeg dro til Norge til hovedstaden Oslo. Der fikk jeg den første skuffelsen, jeg ringte min bekjente fra Kochan, men han tok ikke telefonen! I flere dager! Han gjemte seg bare der. Jeg bodde på hotell, heldigvis hadde jeg mye lommepenger med meg. Jeg tilbrakte nesten to måneder som dette, uten arbeid og på hotell. Men jeg var fortapt, jeg har vært her før, jeg venter på sjansen min.

– Hvordan var du heldig?
– En gutt fra Sliven ga meg hånden helt ved et uhell. På to måneders opphold i Oslo uten arbeid brukte jeg rundt 4000 euro. Vi møtte ham ved en tilfeldighet på stasjonen der jeg drakk kaffe. Jeg snakket i telefonen med familien min, han sto ved nabobordet og hørte meg snakke bulgarsk. Vi snakket, han hørte min odyssé under oppholdet mitt og tilbød seg å hjelpe. Han hjalp meg også med arbeid og arbeidspapirer. Han jobbet i et norsk selskap som administrerende direktør, og han ansatte meg der. Jeg begynte som sjåfør, jeg var så fornøyd med lønnen at jeg etter halvannet år kunne kjøpe min egen varebil. Jeg registrerte et firma og startet en selvstendig transportvirksomhet.

– Hva frakter du med egen varebil?
– Jeg deler ut aviser og spesialartikler til Gardemuen lufthavn. Jeg har vært i virksomhet i nesten seks måneder nå, og jeg er veldig fornøyd med det.

– Hva er lønnen i Norge?
– Minstelønnen er 2 500 euro, og taket kan nå 15 000 euro. Gjennomsnittslønnen er rundt 5 tusen euro. Nivået er imidlertid veldig høyt. En pakke sigaretter koster 15 euro. En flaske vodka og whisky koster 50 euro stykket, og det er i en vanlig butikk. Brød koster 1 til 4 euro, en bøtte melk koster rundt 4 euro, biffer 5 til 50 euro.

– Hvordan fungerer det norske samfunnssystemet?
– Det er ingen tiggere eller fattige mennesker der. Hvis du ser en tigger her og der, er de bare rumenere. I Norge har hver familie sitt eget hus. Staten sørger for offentlige leiligheter til de fattigste. Det er nesten ingen arbeidsledighet, kanskje 1-2%. Bedrifter rekrutterer stadig ansatte. Folk fra minst 50 land jobber i dette nordlige landet. Jeg møtte og møtte indere, marokkanere, ecuadorianere, somaliere, tyrkere, irakere, iranere, serbere, russere, makedonere. Og arbeidere fortsetter å bli ansatt over hele verden: nettsteder og aviser er fulle av ledige stillinger.

– Hvilke hovednæringer dominerer norsk økonomi?
– Petroleums- og fiskeprodukter, poteter og jordbær. Det er høy sesongbasert sysselsetting av utlendinger som plukker blåbær.

– Hvordan er klimaet i dette nordlige landet?
– I Oslo er klimaet som i Dospat og Smolyan. Om sommeren er alt grønt og om vinteren er det mye snø, men temperaturene synker ikke under minus 10 grader fordi det snør konstant. Jeg er i sør, klimaet er mye tøffere i nord.
– Hvordan er Norges infrastruktur?
– Infrastrukturen er på et eksepsjonelt nivå! Overalt er det konstant opplyste motorveier. Vedlikeholdet er utmerket, de lokale myndighetene venter ikke på at snøen skal falle, de går videre med lastebiler som sprøyter syre. Selv når det snør igjen starter brøytebilene først, så sprøytes syren igjen. En meter snø kan ha falt på siden av motorveiene, men det er ikke et gram snø på selve veien.

– Har du noen formening om hvor mange bulgarere som bor der?
– Ca 2 tusen i hele Norge. I Oslo samles landsmenn i nærheten av ambassaden og operaen. Vi har faste ukentlige eller månedlige møter. Vi møter nye ankomster. I motsetning til andre land i Europa og Amerika, er vi bulgarere forent der og hjelper hverandre.

– Hva slags mennesker er nordmenn?
– De er høye, høye, blonde. Kvinner og menn trener mye og ser bra ut. De liker å sykle, svømme, stå på ski og gå på skøyter. For første gang så jeg sykler og motorsykler med snøhakker. Prisen på en med alt ekstrautstyret koster 5000 euro.

– Hvilken holdning har nordmenn til innvandrere?
– Nordmenns holdning til utlendinger er normal, selv om en veldig stor andel av utvandrerne er muslimer. Det er en helt ny, enorm moské i Oslo – med videoovervåking. Det er moskeer i mange byer og ingen av lokalbefolkningen er plaget av dette, selv om det også er kvinner pakket inn i burkaer.