Norge endrer melodi. Tirsdag 16. januar 2024 annonserte det skandinaviske landet tildelingen av et rekordantall nye olje- og gasslisenser for å garantere sin energisuverenitet.

Gass: Norge ønsker å sikre sin posisjon på den internasjonale scenen

Norges vedtak om bevilgning 62 lisenser for offshore olje- og gassleting markerer et vendepunkt i sin søken etter energiautonomi. Siden krigen i Ukraina har det skandinaviske landet blitt den ledende leverandøren av naturgass til europeiske land og den tredje største i verden. Disse tillatelsene, fordelt på Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, tar sikte på å etablere landets energisuverenitet i en usikker internasjonal kontekst. Energiminister Terje Aasland ønsket også å begrunne og understreke viktigheten av denne tilnærmingen i en pressemelding: ” Dette er viktig for sysselsetting, verdiskaping og for å sikre at Norge forblir en stabil leverandør av energi til Europa. »

Denne strategiske ekspansjonen involverer store aktører i energisektoren (21) som Aker BP, TotalEnergies og Shell. Dette er det norske oljeselskapet Equinor, som likevel fikk det største antallet tillatelser: 39 konsesjoner. Dette initiativet fra den norske regjeringen har, ikke overraskende, blitt spesielt godt mottatt av selskapet, som det fremgår av uttalelsen fra dets talsperson: ” Disse nye lisensene er et avgjørende skritt mot å nå våre mål om energiautonomi og lederskap i det europeiske markedet. »

En strategisk endring som ikke møter enstemmig tilslutning

Den norske energiministeren ga også sitt avtale, 9. januar 2024, for gruveutforskning og utvinning av kritiske metaller som kobolt, kobber eller sink i havbunnen, dvs. over et område tilsvarende Italias. Der Norge håper å redusere sin, og europeernes, avhengighet av Kina, verdens ledende leverandør av denne typen metall.

Norges streben etter energiautonomi er imidlertid ikke enstemmig. Tildelingen av disse lisensene representerer en radikal retningsendring fra det skandinaviske landets side og er ikke uten konsekvenser for miljøet. Miljøorganisasjoner som WWF og Naturvernforbundet har vært raske til å uttrykke bekymringer om den potensielle innvirkningen av disse operasjonene på miljøet.