Tro det eller ei, men kveldens kamp mot Norge blir slett ikke lett.

Vikingene, som det skandinaviske landets fotballspillere kalles, har slått oss hvor enn de tar oss i disse dager. I EM 2016-kampanjen vant de først kampen i Oslo med 2:1, deretter slo de oss også i Sofia med 1:0.

Vår siste seier mot dem var for 35 år siden, og siden den gang har vi gått fire kamper på rad uten å lykkes mot dem. Bare Gud vet hva som vil skje i kveld på Vasil Levski Stadium.

Vel, i dag har ikke nordmennene lenger sitt lag fra 90-tallet, som spilte i to verdenscuper (1994, 1998) og et EM (2000). Og deres Ole Gunnar Solskjær scoret vinneren for Manchester United mot Bayern i siste sekund av den ville Champions League-finalen i 1999 for å gi Sir Alex Fergusons lag en 2-1-triumf.

Men hvis vi ser på historien, er ikke rekorden vår mot dem særlig oppmuntrende: 6 seire til Bulgaria, 4 til Norge og like mange uavgjorte.

Men suksessene våre går tilbake til tiden da det skandinaviske landet hadde dvergstatus i fotball.

For første gang møtte Bulgaria og Norge hverandre i VM-kvalifiseringen i 1958. På Ulevaal stadion i Oslo vant vi 2:1 takket være to mål fra Georgi Dimitrov – the Red of the Military ACDN.

Tilsynelatende underdogs i gruppen slo skandinavene sensasjonelt favorittene Ungarn 2:1 hjemme en måned senere. Det bulgarske laget klarte imidlertid ikke å utnytte denne gaven, og tapte begge kampene mot Magyars – 1:2 i Sofia, 1:4 i Budapest. Til slutt slo vi nordmennene 7-0 hjemme, vår største seier til nå i en Grand Final-kvalifiseringskamp. Hattrick scoret av Hristo Iliev – Patrata av Levski.

Neste kamp mot Norge i den europeiske kvalifiseringen, 13. november 1966 i Sofia, gikk over i historien med det historiske besøket av parti- og statslederne i Bulgaria og USSR, Todor Zhivkov og Leonid Bresjnev. Den kommunistiske majesteten i Kreml ankom i anledning en annen BKP-kongress. I følge programmet skal begge gå på kampen med Zhivkov for å vise bulgarsk-sovjetisk vennskap ikke bare i politikken, men også i sporten.

Men en halvtime før kamp dro fotballsjef Nedyalko Donski ut håret foran Vasil Levski stadion – spillerskoene manglet!

Bare dagen før samlet landslagsstabens skopusser, med kallenavnet Talyanka, skoene for å pusse dem. Neste morgen drar han til puben Grey Horse på markedet, tar ut parene og vokser dem. “Dette er Gundis, ikke rør dem! Dette er Tsanevs, og disse er Penatas…” forklarer Talyanka. Alle på puben står i kø for å ta på relikviene, så bestiller de konjakk etter konjakk fra skopusseren.

I skålene går tiden fort og skomakeren skjønner i siste øyeblikk at han er forsinket. Han tar en trikk som setter seg fast i vannpytter. I siste øyeblikk, når kameratene Zhivkov og Brezhnev ankommer stadion i regjeringslimousinen, dukker også Taliankaen med skoene opp fra Orlov Most. Sikksakk blant de mange eaux-de-vie.

I sine memoarer vitnet Donski om at han slo ham to ganger, fordi uten skoene kunne ikke kampen starte og det ville være en stor feil. Vi slo Norge 4:2 til ære for bulgarsk-sovjetisk vennskap, takket være to mål hver fra Petar Zhekov og Nikola Tsanev.

Den andre etappen i Oslo endte 0-0, og nordmennene fikk til og med et mål som ble avvist av den nordirske dommeren John Adair. Det ble publisert et bilde i bulgarsk presse hvor den norske spissen er fornøyd, mens vår keeper Simeon Simeonov viser ham at han egentlig ikke har et mål.

Mot Norge var det også en av Bulgarias vanskeligste kamper, som ble spilt høsten 1970.

Etter fiaskoen i VM i Mexico er befolkningen helt desperat. Todor Zhivkov publiserte sin berømte artikkel om ulempene ved bulgarsk fotball i avisen “Rabotnichesko delo”. Det er da vi må spille med nordmennene i kampen om EM-72-finalen.

Laget vårt mangler en rekke spillere som er suspendert etter VM, ledet av Georgi Asparuhov – Gundi. Vi leder imidlertid med et mål fra Tsvetan Atanasov fra CSKA, men mot slutten utlignet Tor Fuglset. Den bulgarske offentligheten blir sint og begynner å bue laget vårt. Alt som er i live synger «Mexico, Mexico!», til minne om VM-finalen. Vår 4-1-seier i Oslo i andre etappe varmet ingens hjerter.

Så utvekslet vi to 1-0 seire i vennskapskamper: de slo oss i Oslo i 1980, og vi gjenvant bragden et år senere i Pleven takket være et mål fra fremtidens Levska Plamen Tsvetkov, den gang en spiller av ‘Akademik (Sf. ).

De to Euro-84-kvalifiseringskampene er mye mer heftige. Den første i Sofia viser seg å være en debut for den nye landstreneren Ivan Vutsov.

Vi leder med et mål fra Boycho Velichkov fra Lokomotiv (Sf), men like etter dukker Georgi Iliev – Michaela opp med den dummeste straffen i hele landslagets historie.

CSKA-spilleren fanger ballen med hendene i straffefeltet uten grunn. Selv den greske dommeren Vasaras, som er disponert for å gi sjenerøse donasjoner til den bulgarske saken, kan ikke la være å peke på straffemerket og kaptein Thoresen utligner. Det store dramaet kom etter pause da Yokland scoret oss et mål nummer to. Det er bra at et raskt angrep fra Bulgaria ender med et mål fra Plamen Nikolov til sluttresultatet 2:2.

Neste kamp i Oslo viser seg å bli svært viktig for Bulgaria, da en eventuell seier vil la oss stå i kampen om deltakelse i EM. Trener Vutsov inkluderer i sammensetningen flere unge og venstreorienterte greener – 20 år gamle målvakt Borislav Mihailov, Nasko Sirakov og Bozhidar Iskrenov – Gibona. Hele Bulgaria sitter foran fjernsyn for å se sendingen fra Ulevaal stadion.

Men etter de to første målene fra Jage Hereide og Stojcho Mladenov ble strømmen kuttet i halve landet vårt! På dette tidspunktet er det strømforsyningsmodus, og det måtte stanses denne høstkvelden. Ingenting, det er 7. september 1983 og kameraten Todor Zhivkov feirer bursdagen sin.

Imidlertid tar de ressurssterke innfødte russiske bærbare TV-apparater “Yunost” til byggeplassene og kobler dem til batteriene i bilene deres.

I det 51. minutt hevet alle levende vesener hatten i glede da Sirakov scoret sitt første mål for det bulgarske laget og vant 2:1. Men tre måneder senere taper vi for Jugoslavia 2:3 i Split og sier farvel til sjansene for å delta i EM.

Dette er faktisk vår siste seier mot Norge. Sommeren 1988 spilte vi mot skandinavene i en vennskapskamp i Oslo og Hristo Stoichkov reddet oss fra tap med kun sitt andre mål for landslaget i uavgjort 1:1.

Ulevaals kontroll var mye dårligere i 2001, da vi tapte 1:2. Selv om vi tok ledelsen gjennom Marian Hristov i det første angrepet, scoret Tottenhams Oyvind Leonardsen to ganger i det siste kvarteret.

Og i EM 2016-kvalifiseringen mislyktes vi to ganger mot Norge. På skandinavisk jord tapte vi 1:2, Nikolay Bodurov var nøyaktig for Bulgaria. I Sofia straffet Vegard Foren oss med mål om norsk seier.

Kort sagt, det er helt ferske scoringer å gjøre opp med nordmennene. Petar Hubchevs lag startet med en utmerket 2:1-seier over Slovenia i Ljubljana, og med nok en suksess denne kvelden rykker de til topps i gruppetabellen i den nye Nations League-turneringen.

Vi pleide å slå dem, vil vi lykkes nå? Krysser fingrene uansett hva som skjer…