Dette er det som kommer frem av a rapport fra Oslo institutt for samfunnsforskning hvor vi får vite at dersom kvinneandelen på arbeidsplassen hadde holdt seg som i 1972, ville norsk BNP blitt fratatt 3300 milliarder kroner (523 milliarder CAD eller 372 milliarder euro). På den annen side anslås det at dersom kvinner hadde jobbet like mye som menn i løpet av disse førti årene, ville landet ha sett sitt BNP øke med 2300 milliarder kroner (364 milliarder CAD eller 259 milliarder euro). (1)

Andelen kvinner på arbeidsplassen har økt fra 50 % tidlig på 1970-tallet til mer enn 75 % i dag, eller 16 % over gjennomsnittet for industrialiserte OECD-land (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). .

Mens han var statsminister, erklærte Jens Stoltenberg, støttefigurerat dersom arbeidsstyrken til norske kvinner skulle reduseres til OECD-gjennomsnittet, vil produksjonstapet ha en verdi som tilsvarer inntekten fra oljeressursen, inkludert den som fortsatt er nedgravd i bakken ( 2012).

Grunnlaget for modenNorsk jente

Etter kunngjøringen av likestillingsloven i 1978, ble det innsett at ” likestilling kom ikke av seg selv Konkrete tiltak var nødvendige på flere nivåer for å få på plass en politikk som favoriserte kvinners tilgang til arbeid.

I utgangspunktet – uten å nevne offentlige myndigheters åpenhet og en konsensuskultur som krever samarbeid mellom politiske partier, er oppskriften på den norske modellen ganske enkel: Retten for alle til barnehageplass og en permisjonspolitisk foreldre som frigjør kvinner fra karriere/familie dilemma.

Når det gjelder permisjon, må par av nybakte foreldre dele 49 uker med 100 % av lønn, eller 59 uker med 80 % av lønn (minimum 10 uker er obligatorisk tildelt far, 14 uker til mor, resten skal deles fritt ).

I tillegg sikrer arbeidsretten at foreldre kan ta permisjon uten lønnstap når barn er syke.

Ved slutten av foreldrepermisjonen er det garantert plass i barnehage. Femstjerners barnehager som ikke bærer betegnelsen «pedagogisk», men som virkelig er det, og rimelige siden de finansieres ca. 85 % av kommunen og 15 % av foreldrene. De lave registreringskostnadene kombinert med den høye kvaliteten på barnehagen gjør at de aller fleste foreldre velger å sende barna sine dit og gå tilbake på jobb. Studier har også vist den overveiende rollen som barnehager spiller i integrering av nykommere, reduksjon av sosioøkonomiske forskjeller og påfølgende suksess for småbarn i skolesystemet.

Fortsatt en lang vei å gå

Line Berg, fra Trondheim teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), utfordrer Norges egalitære image. Arbeidet består i å rekruttere kvinnelige studenter og etablere positive diskrimineringstiltak for utvelgelse i lovende sektorer der kvinner fortsatt i stor grad er underrepresentert, for eksempel IT eller avansert teknologi.

– Norge er blant landene der kvinner jobber mest, sammen med Finland og Island, men det er fortsatt langt bak når det gjelder andelen kvinner som jobber i utradisjonelle sektorer. Stereotypiene er fortsatt sanne: De aller fleste norske kvinner jobber innen helse, utdanning eller offentlig tjeneste. »

“Det er også flere kvinner i deltidsstillinger og betydelig færre i lederstillinger.”

Til slutt bør det bemerkes at det er allment akseptert at norske kvinner gjør mesteparten av hjemmearbeidet og at de er mer involvert i omsorgen for barn eller eldre foreldre. Så mange bidrag hvis innvirkning på nasjonaløkonomien ikke måles.

(1) Likestilling og vekst
Om kvinner i arbeid og dens betydning for økonomisk vekst,
Kjersti Misje Østbakken