– Det er ingen stor idrett uten et land, men det motsatte er også sant

– Bayern er toppen av klubbkarrieren min og Bobby Robson var en stor trener

– 17. november samles vi alltid og minnes «Parc des Princes»

– Emo, fotball-VM starter på et uvanlig tidspunkt, finalen er en uke før jul. Vil dette påvirke lagene på noen måte?

– Det er egentlig et uvanlig tidspunkt for et verdenscup, jeg klarer fortsatt ikke venne meg til den tanken heller. Men sesongen er ikke uvanlig for fotballspillere. På denne tiden av året er mesterskapene i full gang, de skal være i toppform. Forholdene i Qatar er utmerkede, stadionene ligger veldig nær hverandre, så det blir ikke lange avstander å tilbakelegge. Etter det jeg hører går billettsalget bra også, det blir mye folk. Den er perfekt for enhver fotballspiller. Jeg forventer at VM i Qatar blir en suksess på alle måter.

– Vil du personlig delta?

– Ja, vi er invitert av BFS-ledelsen til åpningskampen og vi skal være der.

– Kan temperaturene i Qatar hjelpe noen lag som er vant til lignende værforhold i november-desember?

– Jeg tror ikke det vil være en faktor. Og for øyeblikket i Europa er det ikke så kaldt, la oss si å bli vant til å gå fra null grader til pluss 30. Lagene vil raskt tilpasse seg.

Manuel Neuer og selskapet er en Emo-favoritt

– Bytte til din personlige favoritt for mesteren?

– Jeg har alltid hatt en preferanse for Tyskland. Nå gjør jeg ingen unntak. Jeg kan legge Brasil og Argentina til favorittene.

– Tyskland, som du gjorde den store kampen 3:2 mot i Sofia. Er det grunnen eller har du sympatisert med dem siden du var barn?

– Nei, jeg har alltid likt dem for deres uforsonlighet og kampvilje på banen. Du er aldri favoritt mot tyskerne. De spiller med misunnelse, de er sterke som et lag.

– Hvilken fotballspiller blir den store stjernen i VM? Eller oppdagelse?

– Jeg tror fortsatt en av de yngre spillerne vil skinne. Jeg kan ikke nevne et navn. Det er kanskje ikke populært.

– Er det mulig at et av smålagene vil skape oppsikt slik vi gjorde i 1994 eller i Kroatia to ganger?

– Spør du meg om et spesifikt Balkan-lag, kan det være det serbiske mesterskapet. De har et lag av veldig høy kvalitet, veldig gode unge spillere, de er gode på alle posisjoner. De skal prestere godt.

– Hva synes du om portugiserne, du kjenner dem veldig godt, du tilbrakte dine beste år der?

– Bra lag, de har nok spillere, jeg ser dem ikke bare som en stor favoritt.

– Og kanskje er det friksjon med Ronaldo, som er langt fra de gode tidene?

– Ronaldo forblir stilig. Jeg tror han har samlet kreftene til et siste stort mesterskap.

– Du spilte litt i Spania også, men du nevner ikke «La Furia» blant favorittene?

– Også et veldig sterkt lag med flotte unge spillere som har vunnet siden den europeiske finalen. Det gir håp for fremtiden, men for nåværende verdenscup vil de mangle erfaring i viktige øyeblikk.

– Vil Italia, Salah og Holland gå glipp av VM?

– Naturligvis. Det er vanskelig å forestille seg et stort mesterskap uten Italia, men de hadde ikke en sjanse i sluttspillet. Norge har en sterk generasjon, det er ikke bare Holland. Det er fotball.

– Og treneren vår Krastaich satser på mange unge spillere, får vi se Bulgaria på neste VM?

– Politikken er virkelig i full foryngelse. I de første kampene viste laget ganske oppmuntrende fotball. Men disse tingene skjer steg for steg. Ikke nå. Vi må være tålmodige og verdenskvalifiseringen er noe helt annet.

– Det er ingen tilfeldighet at bladet vårt kom ut 17. november. Har du hundrevis av intervjuer om temaet, blant annet i «Maritsa». Er det noe nytt med denne berømte kampen på Parc des Princes i 1993?

– Nei. Alt ble sagt. Det er bare én stor date igjen. I tillegg åpnet vi også 17. november landslagsbasen i Boyana.

– Pleier du å samle venner på denne daten og skåle med et glass vin?

– Ja. Vi samler, ikke alltid mange mennesker, vi husker, vi forteller historier. Det er bra.

– Leter franske journalister fortsatt etter deg for et intervju i anledning denne flotte kampen?

– Ja, ikke bare fransk. Det som er interessant er at forrige gang ringte polske journalister meg om målene mine og seieren i Paris.

– Et overraskende reisemål siden du ikke har spilt der. Forresten, i hvilket land tilbrakte du dine beste år som fotballspiller?

– Jeg hadde en fantastisk tid i Porto. Da jeg dro dit, var laget en av gigantene i Europa. Vi fortsatte imidlertid å utvikle laget, for å heve klassen. Selvfølgelig var den største suksessen i min klubbkarriere å delta med Bayern i finalen i den daværende UEFA-cupturneringen. Jeg hadde også sjansen til å score mot Bordeaux i finalen. Totalt sett er Bayern toppen av klubbkarrieren min.

– Jeg hørte at fra trenerne du idoliserer avdøde Bobby Robson, som du jobbet med i Porto? Er han nummer 1?

– Jeg var faktisk heldig som var sammen med Bobby Robson, la oss ikke glemme at assistenten hans i Porto var Jose Mourinho. Et solid lag. Robson visste hvordan han skulle behandle fotballspillere. Jeg kan ikke la være å nevne Trapattoni i Bayern. Italieneren var en perfeksjonist på alle måter. Etter ham kom Beckenbauer, det trenger jeg ikke kommentere.

– Endelig har den mest interessante delen av fotballåret så vidt begynt, men idrettsåret er over. Hvordan var det for Bulgaria?

– Jeg ser et slags liv i idretten. Jeg håper dette bare er starten. Men dette skjer ikke uten hjelp fra staten. Den gang lyktes vi fordi staten skapte utmerkede forhold. Jeg snakker ikke bare om fotball. Jeg husker på hvilket nivå alle idrettsutøverne i min generasjon var. Forstå – uten et land er det ingen sport, men det motsatte er også sant. Det er ikke noe land uten sport.

Besøkskort

Emil Kostadinov er en av de største bulgarske fotballspillerne, som kvalifiserte oss til VM med de eneste to målene mot Frankrike på Parc des Princes i 1993. Bøddelen av “hanene” har 3 titler med sitt hjemland CSKA, to med Porto , UEFA-cupen med Bayern og flere hjemlige trofeer. Vingen var to ganger semifinalist i Europa med CSKA (1989 for KNK) og med Porto (1994 for KESH). Bulgarsk nummer 1 fotballspiller i 1993. Han er nå visepresident for BFS.