EP utarbeidet 5 resolusjoner fra 2011 forgjeves forsøk på å få EUs råd godkjenne tiltredelsen av Sofia og Bucuresti

Bulgaria har ikke vært i stand til å bli medlem av Schengen på 15 år nå, selv om rapporter allerede i 2011 indikerte at vi hadde oppfylt alle vilkårene. Etter hvert som avstemningen 8. desember om Sofias inntreden i EUs råds frie bevegelsessone nærmer seg, svinner håpet – flere og flere av de europeiske statsministrene den er avhengig av er motstandere.

Den siste er Østerrikes forbundskansler Karl Nehammer. Under et møte med Kroatiens statsminister Andrej Plenković onsdag sa han at Bulgaria og Romania ikke er klare til å bli fullverdige medlemmer av Schengen-området, men landet hans vil støtte Kroatia. I hans ord

40 % av migranten strømme til EU

passere gjennom disse to landene samt Tyrkia og Ungarn.

“Frontex sier at de oppdaget 22 300 ulovlige kryssinger på veien i oktober – nesten 3 ganger mer enn for ett år siden,” kommenterte østerrikske politikere.

Nehamer er en annen representant for et populistisk og nasjonalistisk parti som uttaler seg mot Bulgaria og Romania. Det østerrikske folkepartiet har også et langt og vanskelig forhold til Russland, der Vladimir Putin til og med er æresgjest i bryllupet til den tidligere østerrikske utenriksministeren Karin Kneisel. Nehamer er fortsatt den eneste europeiske politikeren som har besøkt Vladimir Putin i Moskva etter starten av den russiske krigen i Ukraina. Etter sitt besøk i den russiske hovedstaden i april kunngjorde Nehamer at Putin hadde lovet ham at Østerrike skulle fortsette å betale for russisk naturgass i euro.

Nasjonalister med tvilsomme bånd til Østen sitter også med makten i regjeringene i Nederland og Sverige, som også åpent har motsatt seg medlemskapet i Bulgaria og Romania. Deres regjeringer har også fremhevet faktorer som korrupsjon og organisert kriminalitet, som de fortsatt ser på som et problem i begge land.

Saken er at vi fortsetter å være forankret i bunnen av rangeringene for de ovennevnte faktorene, men de store institusjonene er på vår side. Siden 18. oktober har Bulgaria og Romania hatt en utvetydig støtte ikke bare fra EF, men også fra EU-parlamentet, som har utarbeidet en resolusjon – den 5. siden 2011 – for å legge press på EUs råd for å godkjenne tiltredelsen. av de to nabolandene.

Den europeiske lederen har ved flere anledninger bekreftet at «kandidatene har oppfylt alle de tekniske betingelsene». MEP-medlemmer tolket til og med avslagene fra visse regjeringer som diskriminerende. Bulgaria og Romania har til og med invitert et oppdrag av eksperter til å besøke dem for en mer dyptgående vurdering.

Sagaen begynte med at vi ble medlem av EU i 2007 med Romania. I 2011 ga EP grønt lys til de to landene om å slutte seg til Schengen-området og forlate pass. Denne beslutningen ble tatt på bakgrunn av foreløpige vurderinger som klart viste allerede for 11 år siden at medlemskriteriene var oppfylt. Disse slår ut i flere nøkkelfaktorer: infrastruktur og organisering, beskyttelse av personopplysninger, lovgivning om grensekontroll og politisamarbeid.

Men Frankrike, Tyskland, Finland, Sverige, Nederland og Belgia motsatte seg det på grunn av bekymringer om korrupsjon, organisert kriminalitet og rettsreformer. I årene etter ble spørsmålet tatt opp flere ganger, men uten hell. Så kom migrasjonskrisen i 2015, som demper håpet ytterligere. I november 2018, under et besøk i Bucuresti, ba den daværende presidenten for EP, Antonio Tajani, om å få fart på prosessen med vår opptak til Schengen.

I samme måned erklærte kandidaten til European People’s Party for presidentskapet i EF Manfred Weber at Sofia i det minste delvis ville gå inn i Schengen-området i 2019. Han uttrykte deretter tvil om integreringen av Bucuresti i verdensrommet i 2021 fordi, i følge en EF-rapport har ikke vår nordlige nabo gjort nok for å bekjempe korrupsjon. Den samme rapporten hyllet imidlertid Sofias fremgang. Til tross for hindringene, stemte EP på slutten av 2018 for å godta begge landene, og ba EUs råd om å “handle raskt”.

Tidligere i år åpnet Frankrikes president Emmanuel Macron døren for at Bulgaria og Romania kan bli med, mens han avduket planene om å reformere den passfrie sonen, inkludert opprettelse av et Schengen-ministerråd for å få fart på den kollektive handlingen i krisetider.

“Å måtte vi reformerer Schengen

Det kan ikke være bevegelsesfrihet hvis vi ikke kontrollerer grensene våre, sa Macron.

I august støttet Tysklands forbundskansler Olaf Scholz også offentlig og lovet å jobbe for at Romania og Bulgaria skulle “bli fullverdige medlemmer”. Godkjenning fra Berlin og Paris var avgjørende for å bringe initiativet videre.

Finland, Sverige og Danmark har også mildnet sine posisjoner, og med sin neste resolusjon har EP økt presset på EUs råd, som må ta stilling til saken.

Noen dager senere vedtok det nederlandske parlamentet sin egen resolusjon som ber statsminister Mark Ruttes regjering om å nedlegge veto mot begge kravene inntil videre undersøkelser er utført. Rutte erklærte på sin side at han «i prinsippet» ikke er imot de to landenes kandidaturer.

Tsjekkia, som for tiden har det roterende formannskapet i EUs råd og er ansvarlig for å lede debatten, har gjort utvidelsen av Schengen til en av sine hovedprioriteringer. “Gjør ingen feil: EU-rådets avstemning har en sterk politisk komponent,” sa den rumenske presidenten Klaus Iohannis.

I realiteten er et enkelt avslag nok for ikke å bli godkjent for Schengen.

MEP-medlemmer har allerede gjentatte ganger bedt om at Bulgaria skal være en del av Schengen.

Håper en tredje sjekk ja ga grønt lys til Bulgaria

Den andre bør være positiv evaluering på bare 2 måneder

Bulgaria kan få grønt lys for Schengen innen utgangen av året, håper UD, etter at landet vårt 16. og 17. november vedtok en ny verifikasjon, for tredje gang på rad, dersom det oppfyller vilkårene for medlemskap og den andre innen to måneder.

I oktober hadde vi en spesialgruppe fra EU-kommisjonen med eksperter fra EU-land, som ble forespurt av Bulgaria. Hun måtte sjekke om landet fortsatt oppfylte kriteriene etter den første kontrollen i 2011. Land som Nederland suspenderte medlemskapet vårt nettopp med den begrunnelse at kontrollen var gjort for lenge siden og det var ikke sikkert . – Konklusjonen i oktoberrapporten er at vi oppfyller alle vilkårene, sa viseutenriksminister Kostadin Kojabaschev i går. Han sa også at landet gjennomgikk en ny sjekk forrige uke, nemlig på visumregimet og hvordan personopplysninger lagres.

“I følge vår foreløpige informasjon vil resultatene også være svært positive og vår beredskap for Schengen-medlemskap vil bli bekreftet igjen,” sa han.

Disse ekspertgruppene inkluderer representanter for land som er motstandere av Bulgarias medlemskap – Nederland, Danmark, Sverige og Østerrike. Derfor, ifølge Kojabashev, er det ingen grunn, siden Bulgaria er teknisk klar, til ikke å motta samtykke fra politikerne i disse landene.

Vi jobber tett med EF, som støtter oss fullt ut. Vi har en dialog på høyeste nivå med Nederland. Innenriksminister Ivan Demerdzhiev er i konstant kontakt med sin østerrikske motpart. Det jobbes med å finne løsninger, forsikret Kodjabashev.

Hva er en fritrafikksone

Siden etableringen i 1985 i en liten by i Luxembourg, har Schengen-området blitt et av de mest emblematiske og håndgripelige resultatene av europeisk integrasjon: hele generasjoner har blitt vant til å krysse grenser uten å måtte bære pass eller passere grensekontroller. Dette gjør at folk kan reise, jobbe og bo i et annet land uten visum eller tillatelser.

Schengen ble opprettet parallelt med at EU ble inkludert i blokkens lovgivning. Det er nå en sentral pilar som støtter det indre markedet. Området dekker 420 millioner innbyggere i 26 land, hvorav 22 er en del av EU.

Bulgaria, Romania, Kroatia, Irland og Kypros er de eneste EU-landene som ikke er en del av Schengen-området, mens land utenfor blokken – Island, Norge, Sveits og Liechtenstein – er medlemmer.

Medlemslandene vil snart nyte et annet privilegium – European Travel Information and Authorization System (ETIAS). Dette er et visumfritaksprogram for borgere fra 50 Schengen-kvalifiserte land. Reise for turisme, forretning, studier eller andre formål. gjøres etter forhåndsforespørsel. Starten av programmet er planlagt til november 2023.

Systemet har som mål å sikre en mer moderne og pålitelig transittprosess for tredjelandsborgere og å ytterligere styrke Europas grenser mot terrorisme og andre sikkerhetsrisikoer.

Den bulgarske ETIAS vil ha en total gyldighet på 3 år eller til utløpet av det tilsvarende passet, og tillater flere opphold på 90 dager innenfor en periode på 180 dager i ethvert Schengen-land.