Norge ser ut til å være en heldig nasjon på mange måter – landets rike olje- og gassressurser har vært etterspurt siden Russland invaderte Ukraina. Landets mange elver og vannreservoarer gjør at mer enn 90 % av strømbehovet dekkes av egen vannkraft, skriver FT.

Men i sammenheng med den dype energikrisen som ryster Europa, står Norge plutselig overfor sine egne strømproblemer. Og de strekker seg nesten overalt – fra politikk og internasjonale relasjoner til næringsliv.

En uvanlig tørr vinter og vår etterlot mange magasiner i Sør-Norge med historisk lav vannstand for denne tiden av året. Dette førte til regjeringens løfte i Oslo begrense elektrisitetseksporten til den er full. Flyttingen kan rasle land som Tyskland, Nederland og Storbritannia, som har importert store mengder elektrisitet fra Norge gjennom årene, også før den russiske invasjonen og panikken som følger opp hva som kan skje i vinter.

Den mest slående illustrasjonen på problemene er det store prisforskjellen mellom Nord- og Midt-Norge (med nesten halvparten av landets vannkraftproduksjon) og Sør-Norge (med all kabeleksport).

Elektrisitet i de tre sørlige regionene av Norge vil koste mellom €263/MWh og €327/MWh onsdag, mens det i nord og sentrum av landet vil koste litt over €1/MWh, ifølge prognoser Nord Pools daglige strømmarked .

Det enorme prisgapet mellom regioner har vedvart lenge nok til å få noen selskaper, som den norske bitcoin-‘gruvearbeideren’ Kryptovault, til å flytte sin virksomhet over polarsirkelen for å redusere strømregningen.

Hovedårsaken til den 160 ganger prisforskjellen er manglende overføringskapasitet mellom nord og sør. Situasjonen er lik i nabolandet Sverige, hvor det florerer av absurde saker i denne sammenhengen. Norges rikskringkaster, NRK, sendte tidligere i sommer en rekke reportasjer om energiselskaper nord i landet som klager over at prisene er så lave at de ikke har råd til å investere i ny kapasitet. Samtidig er industribedriftene i sør bekymret for at prisene er for høye og at de ikke har råd til å fortsette produksjonen.

Saken har vært på dagsorden i det politiske rom i Oslo. Regjeringen har advart at de ikke kan utelukke et strømbrudd i vinter, selv om det er usannsynlig for øyeblikket.

Sentrum-venstre-regjeringen står overfor en vanskelig balansegang. Hun gjorde sitt beste for å presentere landet for Brussel som en pålitelig energileverandør, klar til å selge så mye olje og gass som mulig. Men det har blitt nesten umulig å forsvare å selge strøm til utlandet til så høye priser når mange nordmenn må betale samme pris hjemme.

Sylvie Listhaug, leder av det populistiske høyrepartiet Fremskrittspartiet, oppfordret Norge til å bygge gasskraftverk og sa

det ville vært en skandale om energinasjonen Norge trengte strømrasjonering”.

Andre politikere har tatt til orde for at dyre planer om å elektrifisere Norges oljerigger til havs, som går på gassturbiner, skal skrinlegges.

Regjeringen reagerte forsiktig. Noen av Europas mest generøse forbrukerfordeler vil økes, noe som betyr at staten vil kreve inn 90 % av strømregningene over et visst prisnivå. Vanskeligere er det imidlertid å designe et system som kan hjelpe bedrifter uten bare å oppmuntre til økt forbruk.

Det er imidlertid fortsatt uklart hvordan den store grønne omstillingen i norsk industri vil utspille seg dersom det allerede er forsyningsproblemer. Norge ligger langt foran resten av verden på områder som elektromobilitet – 8 av 10 nye bilsalg er nullutslipp. Landet har ambisiøse planer for grønne batterier, skipsfart og hydrogen, som er avhengig av rikelig og billig vannkraft.

Alt dette, pluss fortsatt energieksport til Europa, er en vanskelig bragd å gjennomføre. Regjeringen har gitt seg selv en uke til å finne en mekanisme som gjør at den kan stoppe eksporten når reservoarnivåene er under gjennomsnittet for sesongen – noe som er typisk for store deler av Sør-Norge for tiden.

Dette er fortsatt stort sett problemene til et heldig land, men varselskiltene som blinker i Norge understreker hvor tøff denne vinteren kan bli over hele Europa.