/Pogled.info/ Norsk gassektor jobber nå på grensen av sin kapasitet. En alvorlig økning i eksporten bør ikke forventes.

Norge er klare til å hjelpe Europa med å forlate russiske energikilder, og i hovedsak gass, og erstatte dem med egen, norsk gass. I juni signerte Brussel og Oslo en ny norsk gassforsyningsavtale, der Norge, Europas nest største gassleverandør, skal levere ytterligere 100 terawattimer med energi, tilsvarende rundt 9-10 milliarder m³ gass per år.

“Jeg vil aldri ha noe imot å være avhengig av en nær venn som Norge.» EUs klimakommissær Frans Timmerman erklærte pompøst etter et møte med norsk energiminister Terje Ösland.

Brussel er avhengig av store regelmessige tilførsler av norsk gass, som bør bli en av hovederstatningene for russisk gass, men EU-kommisjonen må forstå at det nordlige kongedømmets muligheter til å alvorlig øke eksporten av det blå drivstoffet er svært begrenset.

I fjor eksporterte Norge 113 milliarder m³ gass til kontinentet via rørledninger, noe som representerer nesten en fjerdedel (23 %) av EUs gassimport. Til sammenligning: Russiske gassleveranser til Europa i 2021 beløper seg til 155 milliarder m³.

Storbritannia er forresten også en stor bruker av gass fra Norge, som foreløpig ikke er medlem av EU. I fjor mottok London 32 bcm fra Norge, eller 42 % av all gassimport. Storbritannias egen gassproduksjon er forøvrig bare rundt 29 bcm.

Oslo forventer at eksporten i 2022 vil øke til 115 m³ gassrørledning, og med flytende naturgass (LNG) til 122 m³ eller 8 %. Ifølge prognoser fra det kjente konsulentselskapet Rystad Energy, som også er norsk, vil gassproduksjonen i kongeriket nå 126,5 milliarder m³ i år. Samtidig advarte selskapets visepresident, Emil Vare Sandoy, tydelig om vanskelighetene med den fortsatte veksten i produksjonen.

“Nå er vi på det maksimale av hva som kan produseres og eksporteres, siterer nettstedet “Energy Voice” De mest alvorlige problemene er med eksport. Jeg tror det er reserver for å øke produksjonen, men når det gjelder prosessering og rørledningsgjennomstrømning er vi allerede på det maksimale.

Han påpeker også at det er umulig å øke gassprosesserings- og eksportkapasiteten vesentlig på få år, da bygging av nye gassrørledninger og flytende raffinerier tar mange år.

“I hvert fall de neste fem årene.” avslutter Sandoy, “Vi vil ikke kunne produsere mer gass enn vi er nå.”

Rikets regjering prøver allerede å øke produksjonen. I mars ga Energidepartementet Norges hovedenergiselskap, Equinor, tillatelse til å produsere ytterligere 2,4 milliarder kubikkmeter gass for å hjelpe Europa med blått drivstoff i sommer.

Tillatelsene ga gassselskapene mulighet til å øke produksjonen fra feltene Troll, Oseberg og Heidrun. Det finnes data for Oseberg: Produksjonen fra dette feltet vil nærme seg 7 milliarder m³, og eksporten vil øke med 1 milliard m³.

Når det gjelder gassrørledningen Baltic Pipe under bygging, som skal transportere 10 milliarder m³ per år til Danmark og 3 milliarder m³ til Polen, skal den settes i drift i fjerde kvartal i år.

Sandøy mener Norge teoretisk kan øke produksjonen til 130 milliarder m³, men det vil kreve påkjenning av alle krefter og nesten uavbrutt arbeid. Etter hans syn er dette urealistisk fordi force majeure kan påvirke produksjonen.

Sannsynligvis blant dem er streikene fra gassarbeidere som nylig for eksempel truet med å stoppe nesten 60 % av gasseksporten. Streikene ble avblåst i siste liten etter at arbeidsminister Marta Möss Persen grep inn.

På lang sikt, i løpet av andre halvdel av inneværende tiår, forventes gassproduksjonen i Norge å gå ned.

“På 1930-tallet var det ventet et kraftig fall i gassproduksjonen på grunn av utarming av forekomsterforklarer Sadoy, “For å opprettholde produksjonen på dagens nivå, eller i det minste bremse nedgangen, er det nødvendig å oppdage og utvikle nye felt.”

Selv er han generelt pessimistisk, for i det største gassfeltet i kongeriket – Troll, vil gassreservene om ti år være alvorlig oppbrukt. Å finne et innskudd som er mer eller mindre sammenlignbart når det gjelder reserver, er ifølge ham en fiksjon.

Sandoy har et pessimistisk syn, til tross for tilstedeværelsen av flere store prosjekter som kan begynne å produsere gass i overskuelig fremtid.

Politikk kan også gripe inn i prosessen. Koalisjonsregjeringen sier at geologiske undersøkelser må gjennomføres i nye områder av Barentshavet. I mellomtiden, da regjeringen ble dannet i fjor, nektet Sosialistisk Venstreparti å være med på grunn av regjeringens avslag på å forby boring.

Gitt det gjennomsnittlige gapet på ti år mellom oppdagelsen av forekomsten og de første kubikkmeterne med gass som utvinnes fra den, mener sosialistene at veksten i gassproduksjonen vil være en «strategisk feil». Uenigheter gjenstår. I mellomtiden trenger regjeringen stemmene til 13 varamedlemmer fra Sosialistisk Venstreparti for å stemme rikets budsjetter.

Oversettelse: EU

VIKTIG!!! Kjære lesere av Pogled.info, vi er begrenset på grunn av våre posisjoner! Koble direkte til nettstedet www.pogled.info . Del på profilene dine, med venner, i grupper og på sider. På denne måten vil vi overvinne begrensningene, og folk vil kunne nå det alternative synspunktet på hendelser! ?

Abonner på vår YouTube-kanal/øverst til høyre/: https://www.youtube.com

Bli venn av Look.info på facebook og anbefale til vennene dine