Boycho Damyanov snakker, Wien

Lærer. Gerhard Mangot er en av Europas ledende energisikkerhets- og østeuropeiske eksperter, statsviter ved Universitetet i Innsbruck, Tyrol. Han er rådgiver for det østerrikske instituttet for internasjonal politikk.

– Hvordan forsynes EU med gass i dag?

– For øyeblikket – relativt bra. Alle gasslagre er fylt, men det er forskjeller mellom landene. I Tyskland er aksjene nok i to måneder, i Østerrike – for fire. De mest sårbare landene i EU er Tyskland, Østerrike, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn. I år er vi heldige at høsttemperaturene er milde og gasslengden er lavere enn andre år. Vi har grunn til å tro at vi skal klare å bestå denne vinteren uten rasjonering eller diett.

– Kan Europa roe seg ned og ta en pust i bakken?

– Ikke egentlig. Hvis vinteren viser seg å være kald, vil de nevnte landene tømme reservene fullstendig, og i 2023 vil de ikke kunne fylle dem helt opp, siden gassmengdene som vil komme fra Russland vil være ubetydelige. Og denne prosessen har allerede startet for tre måneder siden. I dag mottas det kun om lag 42 millioner kubikkmeter per dag. Prognosen er at neste vinter blir kald og denne mengden vil være utilstrekkelig, så det er for tidlig å være selvtilfreds. Det vil være veiledende om vi klarer forsyningen i vinterperioden 2023/2024. Deretter kan vi trekke linjen og trekke de relevante konklusjonene om bærekraftig gassforsyning i EU.

– Dette temaet er ikke omtalt i vestlige medier.

– Det er dessverre sånn det er. Det er stadig snakk om at vi skal se etter alternative leverandører, men den ærlige og åpne diskusjonen, som tar opp temaet prisen vi betaler, er helt fraværende. Hvor mye har den innkjøpte gassen kostet oss så langt og hvor mye fortsetter vi å betale sammenlignet med 300-400 euro per 1000 kubikkmeter som vi betalte til Russland for noen måneder siden. Dette er et veldig viktig spørsmål å stille ledere:

Til hvilken økonomisk kostnad har vi kommet frem til dagens situasjon?

For å avklare de reelle kostnadene må vi legge til betalingene for gassforsyningen støtten som gis til bedrifter og husholdninger. Og la så myndighetene fortelle sine innbyggere hvilke ekstra kostnader vi pådro oss, hvor mye det kostet oss å forlate russisk gass og erstatte den med alternative leverandører. Men tro meg, ingen europeisk regjering vil noen gang gjøre det, fordi det vil føre til offentlig misnøye og harme. Men la oss se på ting på global skala og stille oss et annet spørsmål: På bekostning av hvilke land skaffet EU disse gassmengdene? Jeg sikter til flytende naturgass (LNG) kjøpt på internasjonale markeder de siste månedene, til svært høye priser. Dette førte til kutt i LNG-forsyningen i mange utviklingsland, som ikke hadde råd til så høye priser og ble tvunget til å redusere importen drastisk, noe som førte til tilsvarende sammenbrudd i distribusjon og forbruk.

– Er ikke de høye prisene på energibærere til skade for EU selv, og øker kostprisen på europeisk eksportproduksjon på internasjonale markeder?

– I alle tilfeller! Dessuten akselererer økningen i europeiske produksjonspriser også inflasjonsspiralen. Det er ingen tilfeldighet at den i dag allerede er så høy og fortsetter å vokse. Dette skader folket i EU alvorlig og må også tas i betraktning når man vurderer skadene forårsaket av forlatelse av russisk gass. Hvis det gjøres en objektiv og ærlig analyse av all skaden vi har gjort oss selv ved å reorientere oss mot ikke-russiske leverandører, vil ikke resultatet bli fornøyd.

– Har ikke Russland begynt å redusere volumet av tilført gass?

– La oss gjøre noen presiseringer og distinksjoner. Russland begynte å kutte Nord Stream 1-forsyningen, først med 40 % og deretter med 80 %, men etter at EU innførte sanksjoner mot den og fullstendig stoppet forsyningen gjennom Yamal-rørledningen. Som svar begynte Russland å kutte forsyningen gjennom rørledningen som går gjennom Ukraina, og reduserte volumet til 42 millioner kubikkmeter per dag fra avtalte 106 millioner kubikkmeter. Og nå, etter terrorangrepene på Nord Stream 1 og Nord Stream 2, selv om de skulle ønske det, er ikke Russland lenger i stand til å gjenoppta gassforsyningen til Europa.

– Finnes det en vei ut av denne situasjonen?

– Jeg tror ikke det. Gjenopptakelse av gassleveranser fra Russland er ikke på dagsorden. Hvert land i EU vil på en eller annen måte se etter muligheter til å korrigere seg selv. Noen vil klare det raskere, andre vil trenge mer tid, si 4-5 år. Jeg kan med sikkerhet si at Russland og Gazprom de neste årene ikke vil være blant de prioriterte gassleverandørene i Europa, den tiden er uopprettelig forbi.

– Etter din mening vil overgangen til andre gassleverandører føre til prisøkninger, inflasjon og omveltninger i europeisk økonomi?

– Ja, til tross for at pristoppen de siste månedene ($3900 per 1000 kubikkmeter) har gått noe ned på grunn av fulle lagre og mildvær, vil prisen holde seg på et veldig høyt nivå ($1200 per 1000 meter kubikkmeter), spesielt hvis lagrene er helt oppbrukt neste år, vil den til og med hoppe. Og dette bør forventes og tas i betraktning av industri og husholdninger.

– Kina mottar gass fra Russland til mye lavere priser. Dette gjør den betydelig mer konkurransedyktig på internasjonale markeder.

– Uten tvil ! Kina har også mye mer diversifisert energiimport når det gjelder olje, kull og gass. De siste årene har det også investert mye i å skape fornybar energi. Kina har en svært gunstig og stabil energistruktur. Derfor vil byrden på kinesisk industri på grunn av økningen i gassprisene være mye lavere enn EUs. Dette negative presset vil påvirke amerikansk industri enda mindre.

Konkurranseevnen til europeiske selskaper vil lide sterkt

Dette vil føre, og fører allerede til, nedleggelse av en rekke europeiske produsenter og eksport av deres fabrikker til andre land og kontinenter. Arbeidsplasser går tapt, arbeidsledigheten øker. Problemet er at dette emnet er totalt fraværende i mainstream media, offentligheten og politiske debatter. Enda verre, politikere gjør sitt beste for å hindre at disse sakene tas opp og diskuteres.

– Hvordan går det i sør-øst-europeisk retning, på Balkan, i Bulgaria, i Tyrkia?

– Russland har absolutt ikke til hensikt å redusere eller avbryte gassforsyningen gjennom gassrørledningene Turkish Stream og Blue Stream. Det pågår for tiden forhandlinger om bygging av en annen parallell gassrørledning over Svartehavet til Tyrkia, med sikte på å skape et nytt gasshub i landet for videre salg i Europa. Spørsmålet er om europeiske land vil gå med på å kjøpe russisk gass fra Tyrkia. USA er hardt imot det og tillater det ikke. Disse uklarhetene hindrer foreløpig endelig godkjenning av prosjektet.

– Hvor mye leverer Turkish Stream til Europa?

– Dens nåværende kapasitet er 15,75 milliarder kubikkmeter per år, eller omtrent 4 % av gassforbruket i EU. Ytterligere mengder er nødvendig, noe som gjør det hensiktsmessig å bygge ny kapasitet.

– Hvilke andre muligheter har EU for å håndtere energikrisen de har havnet i?

– Det er ikke mange alternativer. I dag er gassvolumet som EU mottar fra Norge, det høyeste som noen gang er mulig. Selvfølgelig Norge

selger det for høyest mulig pris og tjener mye penger for tiden.

Algerie økte volumet av leveranser til Italia. Spania mottar også gass fra Algerie, men i mindre mengder, på grunn av politiske stridigheter med Spania, som har uttrykt sin intensjon om å anerkjenne sin tidligere koloni Vest-Sahara som en del av marokkansk territorium. Algerie har alltid støttet Polisario-fronten som kjemper for opprettelsen av dette territoriet til en uavhengig saharawisk republikk. Spania mottar store mengder LNG, mer enn <210> nødvendig, men det store problemet er at den nødvendige rørledningsinfrastrukturen gjennom Frankrike for å levere den til Tyskland mangler, og franskmennene har ikke hastverk med å bygge en slik rørledning. De største volumene av LNG som EU-landene mottar kommer fra USA.

– Hva er prisen på amerikansk gass i Europa?

– Høyest mulig. Dette er private selskaper som leverer LNG til de delene av verden hvor de får høyest pris. Den amerikanske regjeringen kan ikke fortelle dem hvilke priser de skal selge i Europa, og de ser etter maksimal fortjeneste. I i selve USA er prisen på gass flere ganger, nesten fem ganger lavere enn i EU. Dette gjør eksport av amerikanske produkter til internasjonale markeder mye mer lønnsomt og konkurransedyktig.