© Reuters
Grensen mellom Tyrkia og Bulgaria nær Lesovo i 2016.
Hendelser og møter som rapporteres, og de som bevisst holder seg unna mediemikrofoner og kameraer, vil avgjøre i løpet av de neste 3 dagene om Bulgaria vil bli akseptert somav Schengen-avtalen.
Men selv om det ikke er tatt noen avgjørelse innen den tid, er det kanskje ikke slutten på lobbyvirksomhet, konsultasjon og overtalelse mellom EU-landene før på slutten av året. Det er til og med en teoretisk mulighet for at dette vil fortsette inn i de første ukene av 2023.
«Dnevnik» snakket med sine kilder i Brussel og Sofia om de sannsynlige scenariene og begrensningene som gjør det umulig å implementere noen av de dristigste truslene og løftene.
Her er oppsummeringsresultatene:
Når vil avstemningen finne sted?
Dette må gjøres enstemmig av innenriks- og justisministrene i landene i Schengen-avtalen under EUs råd, planlagt til 8. og 9. desember.
Ingen agenda er ferdigstilt ennå, så avstemningen kan finne sted torsdag (mer sannsynlig) eller fredag.
Alt bør avklares på slutten av et møte på nivå med de faste representantene for EUs medlemsland, onsdag 7. desember, for å være klar i tide til møtet.
Hvorfor Bulgarias vei til Schengen går gjennom kampen med det “erobrede landet”
Hva skal det stemmes over?
To avstemninger er under forberedelse: en for Kroatia og den andre for Bulgaria og Romania.
Nøyaktig hvordan dette vil formes avhenger av et sett av faktorer, som det tsjekkiske formannskapet i EUs råd i hovedsak søker en balanse mellom.
Kan Bulgaria og Romania deles?
«Innpakningen» til Bulgaria og Romania skyldes at de to landene kom inn i EU sammen og deres integrasjonsprosess skrider derfor frem i årene etter. Et unntak fra dette prinsippet er bevegelsen mot eurosonen, som Bucuresti sier den ikke har noen interesse for øyeblikket, mens Sofia er i «venterommet» for den felles valutaen og håper å bruke den til å erstatte den hevet om et år.
Deres separasjon er teoretisk mulig, men det vil ikke være mulig under møtet 8.-9. desember, og på dette nivået.
En slik handling er forstyrrende og krever måneder med forberedelser, inkludert juridiske og andre analyser, høring av Europaparlamentet og en beslutning fra Det europeiske råd. Den krever at lederne i alle medlemsland går med på en slik endring.
Ifølge en Dnevnik-kilde vil dette være en svært uvanlig sak, og mot slike unntak og presedensskaping er det i prinsippet motstand fra i hvert fall flere store europeiske hovedsteder. Begge landene har en felles historie, der Romania og Bulgaria har blitt sett på som forårsaker forsinkelser, det vil si ingenting eksepsjonelt for øyeblikket.
Dessuten er det ingen solid gruppe som er sterkt misfornøyd med Bulgaria, for eksempel, land for å gjøre det til det eneste ikke-Schengen-kontinentale EU-medlemmet. Den europeiske union – selv med den nye, strengere rettsstatsmekanismen – foretrekker å motivere til endringer i stedet for å innføre sanksjoner.
© Reuters
Kan statsråder forlate Kroatia, men ikke Bulgaria/Romania
Ja. Men ingen av landene som kritiserte forberedelsene av bulgarere og rumenere til Schengen uttrykte et slikt scenario. Dens utseende og spesielt realiseringen i timene som gjenstår til ministermøtet virker utrolig.
Så det er et kompromiss
Ja. For ham må nederlenderne (som de mest vokale kritikerne) og bulgarerne (som de som er mest utsatt for selvisolasjon for øyeblikket) tilby noe og gi innrømmelser for noe. Og ikke bare dem, men også rumenere, østerrikere, svensker, dansker.
Frankrike, som et land som satte fart på prosessen under sitt formannskap i EUs råd i første halvdel av året, forventes ikke lett å forlate denne prioriteringen av Schengen-utvidelsen. Hun kan også lobbye for ham som medlem av troikaen til tidligere, nåværende og fremtidige rådspresidenter (Frankrike – Tsjekkia – Sverige). Etter 1. januar går et nytt land inn i dette formatet – Spania, som roterende president i andre halvdel av 2023.
Og vi må aldri glemme at kompromisset må være akseptabelt for de fire landene (Island, Norge, Sveits og Liechtenstein) som ikke er fra EU, men er assosierte land og deltar i utarbeidelsen av rettsaktene som senere vedtas av EUs kompetente etablissementer .
Handlinger er samtidige (og bør synkroniseres) på flere linjer – fra utenriksdepartement, innenriks, justis, sikkerhetstjenester, nesten helt sikkert og samtaler med statsministre, presidenter og EU-kommissærer.
Hva er dette kompromisset
Ovenstående viser bare hvorfor det er veldig vanskelig å spekulere i saken.
Kompromisset kan ha en teknisk form – for eksempel en beslutning om gradvis innføring av en Schengen-grense for Bulgaria og Romania. Modellen har vært kjent i snart et tiår og tilbyr, etter en klar rutetabell, først reise uten passkontroll gjennom flyplasser, deretter gjennom havner og til slutt gjennom en landegrense. Men det er mer komplisert å implementere – i praksis vil de to landene for en stund ende opp med ulike regimer for å krysse ulike deler av sine grenser.
Kompromiss kan ta en politisk og radikal form. Ministre kan torsdag bestemme at de ikke kan komme til enighet på sitt nivå og henvise saken til lederne i medlemslandene. Statsministrene og presidentene i de 27 EU-landene (inkludert 22 i Schengen) møtes tidligst 15. og 16. desember til sitt siste europeiske råd. Om – hvis det er det alternativet – de til og med vil fikse dette nå, kan vi ikke si.
Rumenas president Klaus Iohannis sa i november at det kanskje ikke hastet med innenriksministerrådet i desember, men å jobbe litt mer og om nødvendig for en avgjørelse fra EU-lederne i de to første månedene av 2023. Bulgarsk utenriksdepartement snakket om denne tiden om å søke muligheter i forskjellige formater, det var lignende hint i meldinger fra president Rumen Radevs pressekontor.
© audiovisual.ec.europa
Det kommer an på hvem når det blir ny avstemning
Det er da privilegiet til formannskapet i EUs råd. I de resterende tre ukene til slutten av året er det tsjekkerne. For Sverige, som tar over rollen fra 1. januar, kan faget bli mindre prioritert eller helt forlatt. Så kommer spanjolene, belgierne i starten av 2024…
I mellomtiden er det nok land som er misfornøyde med den nåværende tilstanden i Schengen- og migrasjonspolitikken i EU til å utsette en ny avstemning til intern reform finner sted. I EU tar det år.
Og er en Schengen-grense mellom Bulgaria og Romania i det hele tatt mulig?
Teoretisk – ja. Men at det skal skje i umiddelbar fremtid er absurd.
På spørsmål om dette scenariet forklarte en Brussel-kilde fra «Dnevnik» at verken Bulgaria eller Romania for øyeblikket er teknisk klare for noe slikt. De to landene har felles aktiviteter på sin felles grense, men transformasjonen til en Schengen-grense krever en fullstendig vurdering og en detaljert beskrivelse og spesifikasjon av hvordan den vil se ut langs Donau og hvordan grenseovergangene vil være i Dobruja.
Utfordringen er også stor fordi Bulgaria har en mye kortere grense til Schengen-landet – Hellas, og erfaringen fra dette overføres ikke automatisk langs hele nordgrensen og inn i Svartehavet.
Og noe annet…
Konteksten vil ikke være gunstig og fredelig.
Det er sannsynlig at det vil oppstå nye tilfeller i Bulgaria av menneskehandlere som blir tatt og krysset grensen ulovlig.
Samt rørende taler av politikere i vårt land og i Europa.
