Den norske opposisjonsparlamentsmedlem Rasmus Hanson har sendt en klar melding til sitt lands regjering: «Krigen i Ukraina er ikke en gyldig grunn til å be om en økning i prisen på bensin», siterte den europeiske utgaven av den amerikanske avisen «Politico».

Sanksjonsrammede Russland har brukt gassforsyninger som et våpen, i håp om å skade Ukrainas EU-allierte, som nå sliter med å redusere sin avhengighet av russisk energieksport. Dette fører til et hopp i prisen på naturgass – en syvdobling i løpet av det siste året.

Flere nyheter fra Ukraina

Norge har nå gått forbi Russland som EUs største gasskilde, og pengene strømmer inn i landet.

Oslo forventer rundt 94 milliarder euro i nettoinntekter fra olje- og gassindustrien i år, en økning på rundt 65 milliarder euro fra i fjor. Det norske statlige formuesfondet, som forvalter landets oljeprofitt, har rundt 1.200 milliarder euro i sirkulerende eiendeler, eller rundt 250.000 euro per innbygger.

Denne pengestrømmen blir både et innenriks- og utenrikspolitisk spørsmål.

Det skandinaviske landets sentrum-venstre-regjering, som består av sosialdemokratene og Senterpartiet, sier den viste solidaritet med en produksjonsøkning på 1,4 milliarder kubikkmeter på tre nøkkelfelt i mars for å sende mer gass til EU. Han argumenterte for at Norge ikke skulle klandres for markedskrefter utenfor landets kontroll.

Men Hanson, tidligere leder i Miljøpartiet De Grønne, godtar ikke regjeringens argumenter.

Han kalte det «moralsk galt» å utnytte prisstigninger som i stor grad var forårsaket av krigen, og hevdet at Norge også risikerte å skade forholdet til store europeiske handelspartnere ved å tvinge dem til å betale så høye gasspriser.

“Vi synes Norge er nærsynt og for egoistisk,” sa Hanson. «Vi får en uventet vind, som er veldig viktig, men spørsmålet er, tilhører disse pengene oss, når den mest åpenbare årsaken til denne prisøkningen og tilleggsinntektene er katastrofen som har rammet det ukrainske folket?

Hanson vil at de ekstra pengene skal gå inn i et solidaritetsfond som skal brukes til å gjenoppbygge Ukraina etter krigen. Han sa at eksperter bør avgjøre hva som skal anses som en “normal” gasspris, og alt over denne prisen bør betraktes som krigsfortjeneste og omfordeles.

Brussel har en lignende idé. På et krisetoppmøte for EUs energiministre forrige uke ba flere land om et pristak på all gass som kommer inn i EU; EU-kommisjonen ønsker et slikt tiltak kun rettet mot Russland.

Onsdag sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen at en «arbeidsgruppe» ble diskutert med Norge for å undersøke «hvordan vi kan redusere prisen på gass på en rimelig måte».

Foreløpig er ikke Norge tatt på seg slike ideer. Norges statsminister Jonas Gare Storre har gjentatte ganger sagt at han ikke vil støtte et tak på gasseksportprisene.

Hanson sliter også med å få mye støtte for ideen sin i Norges parlament, der partiet hans, som bare har tre seter av 169, har møtt motstand fra regjeringen og andre opposisjonspartier.

Men i andre deler av Europa begynner argumentasjonen hans å gi gjenklang.

Norge bør dele de «store» gevinstene de har fått fra høyere olje- og gasspriser, spesielt med Ukraina, sa Polens statsminister Mateusz Morawiecki tidligere i år.

Teresa Ribera, Spanias minister for miljøomstilling, kalte nylig prisene Norge betaler for gass for «urovekkende».

I en artikkel skrevet for Politico sa Norges utenriksminister Anikken Huitfeld at Europa står overfor en forsyningskrise og at Norges hovedoppgave er å pumpe inn mer gass.

– EU og våre europeiske partnere har bedt Norge om å øke produksjonen for å dekke Russlands underskudd så mye som mulig, og vi har gjort alt vi kan for å oppnå dette, sa Huitfeld.

Hun sa at Russland bevisst forvrengte gassprisene ved å kutte forsyninger til Europa og forsøkte å skade europeiske forbrukere som en del av krigen mot Ukraina. Norge og dets europeiske kunder har en felles interesse i å «normalisere prisene og få slutt på forvrengninger i energimarkedet», sa hun.

Whitfeld sa at det er “mange forslag som diskuteres”, men nektet å si hva disse ideene er eller om hun støtter dem.

“For øyeblikket er jeg nølende med å gå inn på konkrete forslag,” sa Huidfeld. “Implikasjonene av ulike tiltak må vurderes nøye, slik at resultatet ikke blir en reduksjon i tilbudet eller et mindre fokus på energisparing.”

Så langt ser verken kontantstrøm eller stigende gasspriser ut til å bekymre mange nordmenn.

Regjeringen vil gi rundt én milliard euro til et program som betaler 90 % av husholdningenes strømregninger når engrosprisene overstiger foreskrevne nivåer.

Samtidig ser de bredere økonomiske utsiktene også relativt gunstige ut, med arbeidsledighet rundt 3 % og boligprisene fortsetter å stige til tross for høyere renter.

I Oslos gater virker krig og energikrisen i Europa langt unna.

Hanson er noe bekymret for at nordmennene virker lite villige til å stille spørsmål ved sin egen lykke.

“Det er sannsynligvis ikke bra for folk å være for rike,” sa han. “De begynner å tro at de har en guddommelig rett til å forbli slik.”