© Tsvetelina Belutova, hovedstaden
Folkerepresentanter brukte falske og misvisende uttalelser i sine taler fra talerstolen som argumenter «mot» å sende våpen til Ukraina.
Tekst publisert på nytt fra Factcheck.bg – en faktasjekkingsplattform opprettet på initiativ fra Association of European Journalists – Bulgaria.
MEP-er vedtok en beslutning om å sende militærteknisk bistand til Ukraina, samt avtalen mellom Bulgaria og Ukraina om bistand i første lesning. Under debattene fredag 9. desember brukte parlamentsmedlemmer falske og misvisende uttalelser i sine taler fra parlamentets talerstol som argumenter «mot» å sende våpen til Ukraina.
Factcheck.bg har samlet noen av dem:
KLAGER:
Georgi Svilensky, BSP:
“La bulgarske borgere se hykleriet i denne bygningen – i valget lovet du ikke å bringe Bulgaria til krig, men du lovet gratis skolebøker, gratis medisin, lave priser, høy inntekt, utvinnings- og bærekraftsplanen. Og nå i 15. minutter har du avvist alle disse lovene, og du har det travelt med å sende flyene med våpen til Ukraina».
Cornelia Ninova, BSP:
“Jeg spør deg, Østerrike, Ungarn, Sveits, Liechtenstein, Malta, Moldova, Irland – hva slags land er de? Bekjenner de seg til europeiske verdier? ble bestemt av deres nasjonale myndigheter. Din støtte til at de alle gjør det, og vi må gjør det også – det er bra Ikke alle gjør det sånn En rekke europeiske land har sagt “NEI” til leveransen Vi hjelper til med humanitær hjelp, de tar imot flyktninger, slik Bulgaria gjør og som det er normalt å gjøre når en nasjon lider.”
“Krigskoalisjonen” bøyde reglene og avviste hele agendaen til nasjonalforsamlingen for å bringe Bulgaria inn i krig.
KRYSS AV:
Stater har rett til å gi midler til selvforsvar, i samsvar med retten til selvforsvar anerkjent i De forente nasjoners charter (FN), i henhold til en posisjon fra 2008 fra Rådet for Den europeiske union (EU) som fastsetter ut de generelle prinsippene eksportkontrollregler for militær teknologi og utstyr.
Artikkel 51 i FN-pakten garanterer “den umistelige retten til individuelt eller kollektivt selvforsvar i tilfelle et væpnet angrep mot et medlem av organisasjonen”. Siden FN allerede har utpekt Ukraina som et offer for aggresjon og fordømt Russlands oppførsel, gir dette Ukraina rett til å utøve sin rett til selvforsvar og til å oppfordre andre land til å handle kollektivt forsvar. Fra et folkerettslig synspunkt utgjør ikke levering av våpen til Ukraina et brudd. Det er ingen begrensninger på mengden og kvaliteten på denne bistanden, så lenge den oppfyller vilkårene om nødvendighet og proporsjonalitet.
Våpenleveranser betyr ikke «deltakelse i krigen». EU har tatt det enestående skrittet med å gi opptil 900 millioner euro i militærhjelp til Ukraina. Individuelt leverer Belgia, Tsjekkia, Danmark, Finland, Frankrike, Nederland, Norge, Portugal, Romania, Slovakia, Spania og Sverige våpen til Ukraina, mens som USA. Ingen av disse landene er involvert i Russlands krig mot Ukraina.
Ifølge Kiel Institute for Global Economics, som fører detaljert statistikk over bistand til Ukraina, er EU som helhet den største giveren av militær bistand til konflikten, foran USA, som inntar andreplassen. Russlands aggresjon i Ukraina har tvunget noen europeiske land til å reversere sin tradisjonelle politikk – Tyskland har forlatt praksisen med å ikke sende våpen til konfliktsoner og Sverige har levert våpen til et land i aktiv konflikt for første gang siden Sovjetunionen angrep Finland i 1939 …
Cornelia Ninovas uttalelse er misvisende, da den hovedsakelig gir eksempler på land med andre internasjonale forpliktelser enn Bulgaria. Selv om de er «europeiske land», er ikke Sveits, Liechtenstein og Moldova medlemmer av EU. Ungarn er den eneste av dem som er oppført som medlem av NATO og den eneste som Bulgaria kan sammenlignes med i denne sammenheng. Samtidig gir Østerrike og Irland militærhjelp til Ukraina, men i henhold til vedtak fra deres nasjonale myndigheter inkluderer ikke denne hjelpen «dødelig» militærutstyr. I følge det irske forsvarsdepartementet utgjorde denne militærhjelpen i september 2022 55 millioner euro.
KRAV:
Tsoncho Ganev, “Fornyelse”:
“Vi ofret også bulgarere i denne konflikten i Ukraina, ikke nå da hendelsene brøt ut i april, men for år siden da opptøyene og den påfølgende borgerkrigen begynte i Ukraina. En eller flere bulgarere i Odessa ble brent levende De ble brent levende Hvor var bulgareren Staten og hvor er den nå? [] Hvilke avgjørelser vi tar nå – historien vil dømme oss, men det er et faktum at den nåværende ukrainske staten bevisst og bevisst satte fyr på og brente en bulgarer i Ukraina.”
Kostadin Kostadinov, “Revival”:
“Mr. Ganev, du har helt rett, det ble bulgarere drept da i fagforeningsbygningen som ble brent ned i Odessa i 2014.»
KRYSS AV:
En factcheck.bg-sjekk viste at Ivan Milev, som døde under opptøyene 2. mai 2014 i Odessa, ikke var av bulgarsk opprinnelse og at det ikke var noen etablerte fakta om bulgarerne som ble drept den dagen – der i den ukrainske byen. Les hele anmeldelsen HER.
KRAV:
Ivelin Parvanov, “Revival”:
“Nå er det en annen konflikt som vi ikke var en del av og som vi plutselig husket. Jeg vet ikke hvorfor vi skal gå til de som vi anser for å ha blitt angrepet. Vi glemmer bare at de som offisielt blir angrepet faktisk startet en sivil krig før 8 år mot sitt eget folk ved å begrense deres rettigheter.”
KRYSS AV:
Invasjonen av Ukraina er ikke et spørsmål om mening, men et faktum. “Invasjon” ifølge ordboken til det bulgarske vitenskapsakademiet (BAS) betyr “invasjon, invasjon, angrep”. I februar 2022 invaderte Russland Ukrainas territorium uten provokasjon med sin militære makt og utstyr.
Ifølge FN er den russiske militæroffensiven i Ukraina et brudd på Ukrainas territoriale integritet og suverenitet og bryter med prinsippene i FN-pakten.
Lær om Russlands brudd på folkeretten på grunn av krigen mot Ukraina HER.
KRAV:
Kostadin Kostadinov, “Revival”:
“Bulgarsk undervisning har blitt stengt på alle skoler i Ukraina der den bulgarske befolkningen bor. Det er for tiden ingen offentlige skoler der det undervises i bulgarsk.”
KRYSS AV:
En sjekk utført av Factcheck.bg viste at det ikke er forbudt å studere det bulgarske språket på ukrainske skoler. Etter endringer i den ukrainske utdanningsloven fra 2017, undervises det bulgarske språket til slutten av grunnsyklusen i bulgarske minoritetskommuner. Etter grunnskolen begynner fag å bli studert på statsspråket – ukrainsk, men bulgarsk språk og litteratur forblir på læreplanen til statlige skoler og er ikke forbudt. I løpet av denne tiden forbød Russland undervisning i det bulgarske språket i regionen Zaporozhye som det okkuperte.
Mer om emnet – HER.
Avsnittet “Analyser” presenterer forskjellige synspunkter, meningene som uttrykkes er ikke nødvendigvis sammenfallende med den redaksjonelle posisjonen til “Dnevnik”.