Norge og Russland har blitt enige om fiskekvoter i Barentshavet for 2023, kunngjorde Oslo, et sjeldent tegn på enighet i en kontekst med akutte spenninger på grunn av krigen i Ukraina. “Det er bra at vi har inngått en fiskeriavtale med Russland til tross for den ekstraordinære situasjonen vi befinner oss i“, understreket den norske fiskeriminister Bjørnar Skjaeran, sitert i en pressemelding tirsdag.
Siden 1976, i henhold til en avtale inngått midt i den kalde krigen og ansett som eksemplarisk i så henseende, har Norge, medlem av NATO og Russland blitt enige om fangstkvoter for flere arter i Barentshavet, som særlig huser en dyrebar bestand av torsk. For ikke å sette denne avtalen i fare, har det skandinaviske landet avviket noe fra de europeiske sanksjonene som ble tatt mot Moskva etter invasjonen av Ukraina, ved å matche forbudet for russiske skip til å slippe i havnene for et unntak for fiskebåter. For å hindre Russland i å bruke dette unntaket til å omgå handelssanksjoner, varslet Oslo tidlig i oktober en innstramming av reglene ved å begrense til tre havner hvor russiske båter kan lande fangstene sine samt et inspeksjonssystem av båter. Et tegn på den eksepsjonelle situasjonen ble forhandlingene mellom de to landene om kvoter gjort via digitale kanaler.
Les ogsåMellom Norge, Sverige eller Finland: hvor skal du dra for å oppdage nordlyset i Lappland?
I en tweet kalte Norges statsminister Jonas Gahr Støre avtalen “viktig i en vanskelig tid med krigen i Ukraina“.”Avtalen tydeliggjør kvoter og garanterer en bærekraftig maritim forvaltning i det fjerne nord. Vi tar vare på den største torskebestanden og andre arter i Barentshavet“, ønsket han velkommen. Kunngjøringen av avtalen kom samme dag som norske myndigheter meldte om arrestasjonen av en mistenkt russisk spion, en ulovlig agent ifølge norsk kontraetterretning som opererte i dekke av å være en brasiliansk forsker.
