• Kroatia går inn fra 2023.
• Bucuresti krevde at Wien skulle betale 200 millioner per måned i økonomiske tap

Østerrike blokkerte Bulgaria og Romanias tilslutning til Schengen, og med absolutt flertall tok Kroatia et historisk skritt ved å utvide området for grenseløse kontroller for første gang siden 2008. Beslutningen ble tatt av medlemslandenes innenriksministre på en to- dagsmøte i Brussel torsdag.

Fra januar 2023 er det kun Kroatia som vil nyte godt av den passfrie sonen, som har avskaffet grensekontrollen mellom alle EUs medlemsland og Schengen. Nederland støttet Romanias kandidatur, men motsatte seg Bulgarias. Østerrike bestemte seg imidlertid for å blokkere begge landene.

«Det siste steget er tatt!» twitret Kroatias permanente representasjon i Brussel.

Et annet avslag fra Bulgaria og Romania, selv om det er ventet, er et smertefullt politisk nederlag for de to nabolandene, som ble med i EU seks år før Kroatia. Det er det også absolutt

motsetning med meningene akkurat som Det fra Europa komité,

samt Europaparlamentet, som utvetydig ga grønt lys til kandidatlandene.

Østerrikes innenriksminister Gerhard Karner begrunnet avgjørelsen med det høye antallet uregistrerte migranter og asylsøknader i landet hans og ba om ytterligere tiltak fra EU-kommisjonen. Ifølge ham er det ikke bra å bygge ut et system som ikke fungerer mange steder. Karner insisterer på utsettelse av avstemningen for Sofia og Bucuresti: “Det er ikke riktig tidspunkt for denne etappen”.

«Vi trenger mer tid», sa Østerrikes kansler Karl Neuhammer tidligere denne uken. – Vi har for tiden 75 000 uregistrerte illegale migranter i Østerrike, noe som betyr at de har krysset EUs ytre grense og nådd oss. Dette problemet må først løses.

Allerede før den endelige avgjørelsen til hovedministrene ble tatt, motarbeidet presidenten for Association for Clean Energy and the Fight against Climate Change in Romania, Razvan Nicolescu, trusselen og sa at Nehammer og innenriksministeren, Gerhard Karner, prøvde praktisk talt å holde alle som gisler for verdiene og prinsippene som EU har bygget siden grunnleggelsen.

“Hvis østerrikerne utøver sitt politiske ego i EU, vil de betale 200 millioner euro i økonomiske tap per måned på grunn av forsinkelsen i Romanias tilslutning til Schengen,” sa han.

Uenigheten med oppfatningen til Østerrike og Nederland ble uttrykt på toppmøtet av Tyskland og Luxembourg, som til og med

de truet med veto fra Kroatia,

dersom Bulgaria og Romania ikke blir tatt opp i Schengen-området. Dette ble rapportert av Euronews Europa-korrespondent Jack Parok.

Tysklands innenriksminister Nancy Feiser sa også at hun ikke delte Østerrikes motstand mot utvidelsen av den visumfrie reisesonen og støttet sterkt kandidaturene til Bulgaria, Romania og Kroatia. “Jeg forstår ikke Østerrikes posisjon. Jeg vet at det er store interne debatter om dette i landet,” sa Feser.

Og svenske myndigheter har varslet at de ikke har til hensikt å blokkere noen beslutning som gir kandidater full tilgang til Schengen-samarbeidet. I likhet med dem stilte Frankrike seg på Balkan-statenes side.

EF, som er direkte ansvarlig for å vurdere kandidater for Schengen-området, har sagt at begge landene er klare til å være en del av den passfrie sonen fra minst 2011 – et syn som deles av EP, som siden har utarbeidet 5 resolusjoner om presset EU-rådet til å godkjenne budene. EUs råd er «stemmen» til medlemslandenes regjeringer. Den vedtar blokkens lover og koordinerer felles politikk, og det er grunnen til at det er den siste godkjenningen som trengs før endringer implementeres.

Sofia og Bucuresti har til og med frivillig invitert et oppdrag fra EF-eksperter til å besøke dem for å vurdere medlemskapskriteriene ytterligere og berolige den nederlandske regjeringen. Det ble gjort i oktober. En annen fulgte i november. Begge konkluderte med at landene oppfylte Schengen-kriteriene og ikke burde skilles fra sine europeiske partnere. “Kandidatene har oppfylt alle de tekniske betingelsene”, kunngjorde EM.

MEP-er tolket den nederlandske regjeringens trussel om å blokkere Bulgarias aksept som en diskriminerende politikk.

Schengen ble opprettet parallelt med at EU ble inkludert i blokkens lovgivning.

Nå er det sentralt stang, gunstig

indre marked Space tillater reise på tvers av landegrensene uten å måtte oppgi pass eller gå gjennom grensekontroll. Den dekker 420 millioner innbyggere i 26 land, hvorav 22 er en del av EU, og regnes som en av de største prestasjonene i europeisk integrasjon.

Bulgaria, Romania, Irland og Kypros er fortsatt de eneste EU-landene som ikke er en del av Schengen-området, mens land utenfor blokken – Island, Norge, Sveits og Liechtenstein – er fullverdige medlemmer.

Ivan Demerdjiev: Østerrike meldte det er villig til å inngå kompromisser

Schengen-spørsmålet var politisk. Innsatsen vil fortsette. Samtaler er ennå ikke kommet. Østerrike har bedt om kompromisser som de vil godta. Dialog med Nederland er vanskeligere. Dette ble kommentert av innenriksminister Ivan Demerdzhiev i Brussel, etter at Bulgaria og Romania ble blokkert fra Schengen.

To land bestemte noe annet, og 25 støttet oss helhjertet og med stor innsikt, og mente at det var den riktige avgjørelsen. Østerrike har signalisert at de er klare til å inngå kompromisser. Vi tilbyr dem mange ting, inkludert felles antrekk og ankomsten av deres representanter til grensen vår. Vi er klare for konstruktive løsninger, så lenge de er knyttet til forbedring av vår grensesikkerhet og de reelle Schengen-kravene. Sverige, som tar formannskapet, har også forsikret at de vil gjøre en innsats i denne retningen. Nederland har ingen spesifikke krav, og det er ikke noe konstruktivt i deres posisjon. Nederland har ingen konkrete argumenter for våre handlinger eller passivitet. Mekanismen Nederland viser til ble avskaffet i 2019. Vi vurderer for tiden en dialog, la minister Demerdzhiev til. Og han la til at det som vil følge vil bli klart etter at midlene for dialog er oppbrukt.

Ekaterina Zaharieva: Helt uakseptabelt! Å slutte å være finne på argumenter

Det er på høy tid at de seriøst undersøker hva Bulgaria har gjort og slutter å finne på argumenter som ikke samsvarer med Schengen-vilkårene. Slik kommenterte den tidligere utenriksministeren og nåværende GERB-parlamentsmedlemmet, Ekaterina Zaharieva, beslutningen til Nederland om ikke å støtte vår opptak til Schengen.

For Nederland for år siden var årsaken at vi hadde denne beryktede evalueringsmekanismen, som ble avviklet i 2019. Nå er argumentene at det ikke finnes en slik mekanisme. Dette er en uakseptabel posisjon. Det har gjentatte ganger blitt bekreftet at Bulgaria gjør en god jobb med å beskytte grensen, insisterte den tidligere ministeren. Hvis Bulgaria blir en del av Schengen, vil det ifølge henne kunne frigjøre ressurser fra de greske og rumenske grensene og styrke sikkerheten ved den tyrkiske grensen.

En ytterligere forsinkelse for Schengen er kategorisk uakseptabel. Bulgaria oppfylte sine forpliktelser i 2011 og investerte mye i beskyttelsen av den ytre grensen, inkludert med menneskelig innsats, selv med ofre, kommenterte hun. Zaharieva kritiserte Kiril Petkov, som som statsminister reiste rundt i Europa for å forklare hvor ille det står til i Bulgaria. Det var slik jeg ga grunner til ikke å akseptere oss.

Christo Ivanov: Det kan det ikke å gi Følgende grunnene for avslag

Det er ingenting å være sint over. På samme måte, når vi legger ned veto, har vi ingen grunn til å være sinte. Vi må bare gjøre jobben vår og vise at Bulgaria kan reformere rettferdighetenanslår medpresidenten i DB Hristo Ivanov.

Vi må stramme inn tjenester, grensekontroll, rettferdighet, alle strukturer som kjemper mot korrupsjon. Dette er noe Bulgaria ikke kan gjøre, og det hindrer også den interne politiske prosessen og påvirker vår mulighet for integrering i EU. De samme temaene er på spill for gjenopprettingsplanen. Hvert land tar sine egne politiske beslutninger, vår oppgave er ikke å gi dem argumenter for den eller den politiske beslutningensa Ivanov.

Kiril Petkov: Dette vil bli gjort på kontoret med anti-korrupsjonspolitikk

Bulgaria fortjener å være med i Schengen, vi er ikke en annen kategori mennesker. Men i stedet for aggressiv retorikk, la oss gjøre jobben vår, kalte medpresidenten for «Vi fortsetter endringen» Kiril Petkov.

Jeg er sikker på at under en regjering med anti-korrupsjonspolitikk, som har invitert eksterne partnere til å delta i den økte grensekontrollen, blir Schengen et svært oppnåelig mål., er han overbevist. Han forklarte at europeiske ledere i samtaler i Brussel hadde gjort det klart for ham at de så forskjellen mellom ord og handling i ledelsen av GERB.

De sa: vi var verken blinde for kaptein Andreevo eller for Rosenets. Og vi er veldig redde for at hvis en GERB-kontrollert regjering kommer tilbake, vil den gamle praksisen komme tilbake igjen., sa Petkov på sidelinjen av parlamentet. Ifølge ham hadde også den midlertidige regjeringen en utilstrekkelig posisjon og skyldte på europeiske ledere i stedet for dialog.

Cornelia Ninova: Fornærmende og ydmykende! Men også gjøre jobben vår

Vi hadde lenge oppfylt de tekniske betingelsene for å komme inn i Schengen. Fra dette synspunktet er avgjørelsen til EU fornærmende, ydmykende. Som et land og brukte mennesker. Dette sa BSP-president Cornelia Ninova til bTV.

På den annen side må vi imidlertid lytte veldig nøye til det de forteller oss som notater. Hovedsakelig temaet migrasjon. Konkrete tiltak må gjøres av alle institusjoner. Vi foreslår noe spesifikt å gjøre. Rettsvesenet, og mer spesifikt Mr. Geshev, for å kunngjøre resultatet av inspeksjonen som vi startet for 4-5 år siden for byggingen av gjerdet. Det var en etterforskning, ingen resultaterNinova insisterte.

Og rådet:Ministerkabinettet må legge frem et budsjett for 2023 der det skal skaffes: personell til grensevakter, lønn til disse politibetjentene, klær, alt de trenger. Det er kontorets plikt, de nekter å oppfylle det. Det vil si at hvis hver institusjon oppfyller sine plikter når det gjelder krefter, kan vi vise reelle resultater, bortsett fra å gå i studio og sutre. Det er en politisk dom for uferdige saker.