Romværet påvirker også oss og alle levende ting på jorden. Den måler innvirkningen solen har på hele solsystemet og på planeten vår.

En mulighet til å snakke om romvær er varselet om geomagnetiske stormer rundt 22. og 25. desember. Det er ingen grunn til bekymring da disse geomagnetiske stormene vil være svake – på den lave siden.

Hvordan dannes geomagnetiske stormer?

Når det er et solutbrudd, og spesielt hvis det er rettet mot jorden, renner en enorm strøm av ladede partikler ut i verdensrommet. Det tar dem 1 til 4 dager å nå jordens magnetosfære. Det er dette usynlige skallet som beskytter oss mot de dødelige solstrålene.

I tillegg til energi og viktige forhold for livet, er stjernen vår også en trussel. Når ladede partikler og stråling fra en solflamme når jorden og samhandler med dens magnetosfære, oppstår det som kalles geomagnetiske stormer. Det sies at mer sensitive kan oppleve ubehag i slike tilfeller.

NASA, European Space Agency og mange andre vitenskapelige organisasjoner overvåker solens aktivitet. Derfor spår og varsler de når geomagnetiske stormer kommer. Nå har de heller ingen grunn til bekymring, for jeg har nevnt det før – stormene vil være ganske svake.

Hvordan overvåker forskere geomagnetiske stormer?

Pluss er at observasjonen kan gjøres med det blotte øye. Selv i Norden er det en lønnsom aktivitet, for der borte er det fortsatt nordlyssesongen. Når det er over de nordlige polarområdene, kalles fenomenet Aurora Borealis, og når det er over de sørlige områdene – Aurora Australis.

I Sverige, Norge og Skottland. I disse landene arrangeres det spesielle fotoekspedisjoner for nordlyssøkere. De fanger dem i forskjellige former og farger.

Fargen avhenger av gassen i atmosfæren som påvirkes av solvindpartiklene. Forskere har funnet ut at hvis de er i en høyde på omtrent 100 kilometer, har nordlys oftest en rosa fargetone. En blå eller grønn farge oppstår når interaksjonen er mer enn 120 kilometer over jorden.