Den norske massemorderen Anders Behring Breivik står i dag tiltalt etter å ha tilbrakt 10 år bak murene. Han hevder han ikke lenger er en fare for samfunnet og ber om prøveløslatelse.
Den høyreekstreme terroristen har ikke vist noen anger for å ha drept 77 mennesker i et angrep i 2011. Ofrenes familier og overlevende tror han vil fremsette sine høyreekstreme synspunkter under høringen, som eksperter sier usannsynlig vil garantere ham en tidlig løslatelse.
Høringen er ventet å vare i tre dager, men dommen vil ikke forkynnes før om flere uker.
Den 22. juli 2011, etter måneder med grundige forberedelser, detonerte Breivik en bilbombe utenfor regjeringens hovedkvarter i Oslo, og drepte åtte mennesker og skadet flere titalls. Deretter reiste han til øya Yutoya, hvor han åpnet ild mot den årlige sommerleiren til det venstreorienterte Arbeiderpartiets ungdomsfløy. 69 mennesker ble drept der, de fleste tenåringer. Breivik bør da overgi seg til politiet.
Seks år siden blodbadet i Norge
I 2012 ble han dømt til en maksimumsstraff på 21 år, med en klausul som sjelden ble brukt i det norske rettssystemet om at han kunne bli varetektsfengslet på ubestemt tid dersom han fortsatt ble ansett som en fare for samfunnet. Det er denne klausulen som gjør at han kan be om prøveløslatelse etter 10 år. Breivik har også muligheten til å be om årlige prøveløslatelseshøringer der han kan komme med sine synspunkter.
– I følge norsk lov har han nå rett til å møte en dommer, sier Øystein Storrvik, Breiviks advokat.
Han bekreftet at hans klient ville ringe den svenske nynazisten Per Oberg for å komme til forsvar.
Lisbeth Kristine Røjneland, som driver en støttegruppe for familier til ofre og etterlatte, frykter å gi Breivik en plattform kan inspirere andre som ham. “Jeg tror han gjør dette for å få oppmerksomhet. Det eneste jeg er redd for er at han får muligheten til å snakke fritt og formidle sine ekstreme meninger til likesinnede,” erklærte hun.
Under rettssaken i 2012 gikk Breivik inn i rettssalen og vinket til sine sørgende foreldre at han skulle ønske han hadde drept flere mennesker. Han forsøkte å opprette et fascistisk parti i fengselet og kontaktet høyreekstreme i Europa og USA via post. Fengselsbetjenter konfiskerte mange av brevene hans.
I 2016 anla han et søksmål mot regjeringen, og påsto at hans isolasjon fra andre innsatte, hyppige ransaking og hyppige håndjern tidlig i fengselet krenket hans menneskerettigheter. Under saken, som han først vant, men ble omgjort i 2017 av høyere domstoler, ga han en nazi-hilsen til journalister.
For å være den første til å vite nyhetene om Bulgaria og verden, last ned den nye applikasjonen til NOVA – for Android HER, iOS (Apple) HER og HUAWEI AppGallery HER.
